Norlis tankeløshet om hemmelige salgstall

Norli må visst ha det inn med teskje. Skal bokbransjen beholde sine privilegier, må aktørene være åpne om utviklingstrekk i markedet.

Tom Parker Bowles ,kokebokforfatter, bidragsyter i BBC, og sønn til dronning Camilla Parker Bowles, er på Norli i Universitetsgata og signerer bøker. Han har skrevet en bok om gastronomien i det britiske kongehuset fra Victoriatiden og fram til i dag.Lise Aaserud / NTB

Magne LerøANSVARLIG REDAKTØR

Publisert 15.05.2025 – 14:40 Sist oppdatert 15.05.2025 – 15:21

Annonse

I Nederland utgjorde salg av utenlandske bøker 25 prosent av den totale omsetningen i 2023. I Sverige var andelen 17,8 prosent i fjor, skriver Klassekampen.

Vj ligger neppe langt unna nivået i Sverige. Salget av engelske bøker øker på bekostning av norske bøker.

Dette vet vi ikke, for bokhandlerne offentliggjør ikke statistikk over salg av utenlandske bøker. Det mangler ikke på tall for hvor mange norske bøker, fordelt på ulike kategorier, som selges. Derfor kan Forleggerforeningen og Bokhandler foreningen offentligjøre statistikker som gir god oversikt over utviklingen i markedet.

Slik må det være. Bokbransjen har privilegier som ingen andre har. De har momsfritak, en boklov om fastpris og omfattende støtteordninger. Statistikken gir politikerne oversikt over hva støtten brukes til og hvilke utviklingstrekk som preger markedet. 

Offentlige salgstall

For forlag og bokhandler er det både pluss og minus med at salgstall og resultater offentliggjøres. Det er en fordel å vite mest mulig om konkurrenter og markedet. Men det kan ses på som en ulempe at konkurrentene vet mye om en selv.

Bransjen er enige om hvor mye informasjon som skal deles, med ett unntak; utenlandske bøker.

Ark sier det er ok for dem å opplyse om salg av utenlandske bøker. Norli derimot vil ikke opplyse om salgstall fordi de mener dette er konkurransesensitiv informasjon.

Salgstall for utenlandske bøker er ikke mer konkurransesensitivt enn tall for norske bøker. Så denne typen informasjon om markedet lever bransjen fint med.

LES OGSÅ: Makten i bokbransjen: Slik avgjøres bokårets vinnere – og tapere

Språkrådet har kommet på banen. Direktør Åse Wetås sier til Klassekampen at salgstall for utenlandske bøker trengs for å ha en god og treffsikker språkpolitikk på litteraturfeltet. Hun mener det er viktig at politikerne blir klar over utviklingen i markedet på dette feltet.

Det er i ferd med å gå politikk i saken. Torstein Tvedt Solberg, medlem for Arbeiderpartiet i kulturkomiteen, forlanger ikke å få tallene på bordet, men peker på at det er viktig å skaffe seg kunnskap om hva som skjer i markedet. Selv om han ikke rasler med noen sabler eller bruker utestemme, er det klart nok hva han mener.

Annonse

Norli må våkne

Norli kan like godt våkne med en gang og ta inn over seg den virkeligheten de befinner seg i. De kommer til å bli presset til offentliggjøre salgstallene for utenlandske bøker.

Hvis det er slik at salget av utenlandske bøker øker på bekostning av norske bøker, er det ikke sikkert politikerne kan sette inn tiltak. Bokbransjen kan ikke regne med økte bevilgninger. Det er heller ikke enkelt å regulere salget av utenlandske bøker. Folk må få kjøpe de bøkene de vil.

Solberg nevner at om salget av utenlandske bøker øker, blir det  færre oppdrag til oversetterne. Han har et poeng. Men det er nok ikke utenlandske bøker som utgjør den største trusselen. Den kommer fra KI.

KI som oversetter

Den offisielle holdningen i de store forlagene er at de ikke bruker KI for å oversette bøker. Dette kommer til å endre seg. KI vil i økende grad bli tatt i bruk når det gjelder oversettelse av faglitteratur.

En grunn til at salget av utenlandske bøker øker, er at de er rimeligere enn norske bøker. Det varer ikke lenge før vi får høre argumentet om at KI bør tas i bruk for å spare kostnader med oversettelse slik at oversatte bøker kan bli rimeligere.