Mangfold i kulturell motbakke – og det er ikke Trumps skyld
Trump går løs med slegge på mangfoldet. Forfatteren Mazdak Shafieian lanserer et tidsskrift i protest mot at mangfoldsfokuseringen tar overhånd i norsk kultur og litteratur.
Oslos ordfører Anne Lindboe og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) under paraden. Pride-paraden, som feirer skeivt mangfold, markerer uoppnådde rettigheter og forsvarer eksisterende rettigheter, går fra Grønland til Pride Park i Sofienbergparken i Oslo i fjor.Frederik Ringnes
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 19.05.2025 – 09:29 Sist oppdatert 19.05.2025 – 09:38
Annonse
Det har blåst en identitetspolitisk vind over vestlige land, for ikke å si over hele verden, de siste tiårene. Det har vært et mål for politikerne å gi minoriteter økt oppmerksomhet og styrke deres rettigheter. Det har blitt krevd at storsamfunnet tilpasser seg og rydder plass for minoriteter og underpriviligerte på alle områder i samfunnet.
Alle som forvalter offentlig støtte, er blitt pålagt å sikre økt mangfold. Det har gått sammen med skjerpede krav mot hatkriminalitet og bekjempelse av rasisme av alle slag.
Mangfold er det vanskelig å være imot som likestilling. Det er kjerneverdier i det norske samfunnet som politikerne gjerne vifter med så snart anledningen byr seg.
Innimellom kommer det klager fra noen som har følt seg forbigått eller blitt kansellert. Men det skal en være varsom med om en hører til de privilegertes flokk. Det er bedre å godta enn å prøve seg i en offerrolle.
Mot kvotering
Det kommer også protester nå og da mot at kvotering og likhetstenkning fører til at kvalitetskrav nedprioriteres.
Den berømte pendelen svinger som kjent fra en ytterkant til en annen. Vi ser klare tegn på at mangfoldspendelen er i ferd med å snu. Det kan bli mer motvind for mangfold i årene som kommer, fordi det er for mange som etter hvert mener det har gått for langt.
Det har fint lite med Donald Trump å gjøre. Han har bestemt seg for å gå løs med kanon for alt som smaker av mangfold i akademia, kultur og samfunn.
Det kommer til å få konsekvenser også hos oss, først om fremst knyttet til krav om at de som skal levere varer og tjenester til USA, må skrote egne bestrebelser på å fremme mangfold og likestilling. Det er det mange som ikke vil bry seg om. Men noen vil selge sjela si for å få best mulig innpass på det amerikanske markedet.
Annonse
Holdningen til Pride
Her til lands ser det ut til at holdningen til Pride er i ferd med å endre seg. Det skal vi følge med på i Pride-sesongen de nærmeste ukene.
Den prisbelønte forfatteren Mazdak Shafieian mener mangfoldskravet er blitt dratt for langt på litteraturfeltet. For noen uker siden lanserte han tidsskriftet Cloaca Maxima. 17 tekster er publisert på nettstedet som har fått navnet kloakken.no.
Et merkverdig navn. Det handler om tenkningens historie som en stor, grumsete kloakk med mange tette rør som det går an å pirke bort, forklarer Shafieian.
Slik presenterer han det nye tidsskriftet:
«De seneste årene har den norske litteraturoffentligheten fremstått som stadig mindre litterær og mer preget av omstendighetene rundt litteraturen – identiteter, representasjoner og roller – størrelser som foruten å ha blitt verktøy for kritikken, også har gjort litteraturen og kunsten til en arena for sosial utjevning og «demokrati». Og dette mens de mer spekulerende og radikale diskusjonene av litteraturen som medium for tenkning, stadig er blitt færre og snart er fraværende.
Insisteringen på «mangfold» i utvalgskomiteer, så vel som i juryer og på festivaler, avisenes forserte håndtering av bøker skrevet av «minoriteter», samt den pålagte plikten til å inkludere forfattere med minoritetserfaring i nominasjonene til litterære priser, har ikke bare brakt samtalene om litteraturen til et betydelig lavere nivå. Konsensus er også så stor at offentligheten, langt fra å utgjøre et mangfold av ideer og antagonismer, er blitt svært ensformig, konform og i overkant preget av uniformisme og enighet, uten større intellektuell motstand.»
Opposisjon til «de hvite»
Han sier i et intervju med Klassekampen at han reagerer på at minoritetserfaringer alltid arter seg som lidende, marginaliserte og i opposisjon til «de hvite» og hevder dette preger forlagene, festivalene og store deler av journalistikken.
Mazdak Shafieian er selv fra Iran, men har bodd mange år i Norge. Da han i 2023 ga ut den prisberømte romanen «Skinnende døde», sa han nei til en rekke sceneopptredener og intervjuer siden det handlet om representasjon og identitetspolitikk. Han ville ikke bruke egen lidelse for å få gjennomslag.
-Jeg jobber med litteratur, jeg selger ikke sjela, sier han til Klassekampen. Han sier flere tenker som han, men det er krevende for en forfatter å si nei til den oppmerksomhet de kan få gjennom en bokutgivelse. De er livredde for å falle utenfor det gode selskap.
Men det nye tidsskriftet vil han skape et forum for kritikk av den konsensuspregede norske offentlighet. Om frustrasjonen og interessen for motstrøms tenkning i det litterære miljø er stor nok til at tidskiftet vil overleve, vil tiden vise.
Mazdak Shafieian er ikke imot mangfold. Han vil peke på tendensen til å gi minoriteter oppmerksomhet på andre premisser enn høy kvalitet.
Kvalitet er ikke enkelt å definere. Det vet forlagene alt om. Mediene vet også alt om at det ikke er kvalitet som gir mest lesing. Det avgjørende er hva markedet, leserne, er interessert i.
Hvis det blir mindre interesse for minoriteter og mangfold i kulturen, vil det påvirke hva forlag vil gi ut og mediene vil skrive om.
Det er etter hvert gitt ut en del bøker og publisert en del intervjuer med mennesker som forteller om sine erfaringer knyttet til å være homofil eller trans.
Forlag og medier har dekket #metoo de siste årene. Interessen er fortsatt stor i mediene, men den har kjølnet litt. Det merker vi i Eggum-saken.
Annonse
Om #metoo
I Morgenbladet skriver bokansvarlig Arne Borge at Eva Aagaard med Vi ser deg og Ellen Sofie Lauritzen med Menn som faller «hverken som helgefeature eller satire klare å bringe nye perspektiver på metoo.»
Få vil hevde at #meeto ikke er viktig lenger, men vi har lest og hørt om det flere ganger. Det er ikke nok å ville skrive om #metoo. Det må være høy kvalitet om forlagene gir ut en bok som behandler dette tema når interessen med tanke på å kjøpe boken sannsynligvis er på hell.
mazdak shafieian kommentar identitetspolitikk mangfold magne lerø litteratur kultur
Annonse
Annet innhold