- Tar pulsen på tiden og kulturen
Annonse
KOMMENTAR
Det offentlige bør slutte å annonsere i sosiale medier
Lubna Jaffery viser på nytt at regjeringen Ap har grodd fast i en systemtro som hindrer styring av kapitalmakten på kultur- og medieområdet.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) bør sette ned foten for annonsering fra det offentlige i sosiale medier.Ole Berg-Rusten
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 04.06.2025 – 10:41 Sist oppdatert 04.06.2025 – 10:52
Annonse
For noen uker siden ble det kjent at norskeide medier ikke ser noe til halvparten av det norske reklamemarkedet på 26,6 milliarder kroner. Disse reklamekronene havner hos Google, Facebook, Instagram og Snapchat. De sosiale mediene øker sin markedsandel år for år.
Alle er enige om at det er surt. Slik burde det ikke vært. De sosiale mediene betaler dessuten minimalt med skatt.
Men det er ikke lett å få gjort noe med det. Bedrifter og organisasjoner må få plassere sine annonser der de mener de får mest igjen for pengene. Staten kan ikke lage regler for annonsering fordi vi ønsker størst mulig inntekter til norskeide medier.
Staten og kommunene er en betydelig annonsør. Kulturminister Lubna Jaffery fikk for kort tid siden spørsmål om hvor mye det offentlige bruker på annonsering i de såkalte tech-gigantene.
Må ha oversikt
Det kunne hun ikke svare på. Alfred Bjørlo (V) sier til Journalisten at det er en selvfølge at det finnes en oversikt som viser hvor offentlige annonsekroner havner.
Staten har oversikt over alt mulig. Det er kjekt å vite. Men strengt tatt er det ikke noe poeng om informasjonen ikke skal brukes til noe.
Da kan Alfred Bjørlo bryter ut i jubel for Lubna Jaffery.
Bjørlo har et poeng når han hevder Lubna Jaffery viser en passivitet som er påfallende når tech-medienes makt og posisjon øker.
Lubna Jaffery sa for en tid siden til Journalisten at det bør være opp til hver enkelt instans å bestemme hvor det offentlige skal annonsere. Hun mener det gir best resultat.
Annonse
Slik er systemet
Slik er systemet det skal styres etter. Etater skal ha frihet til å disponere de midlene de rår over. Det gjelder for sykehus, akademia og heleide bedrifter.
Selv om regjeringen er imot helseforsikringer, står offentlige eide virksomheter fritt til å inngå slike avtaler.
Selv om politikerne gjerne ser et større innslag av ideelle innen helse og omsorg, står etatene fritt til å basere seg på anbud som de ideelle taper.
I disse dager gjør regjeringen retrett med å stille for strenge krav til utviklingen når det gjelder lederlønninger.
Lubna Jaffery har holdt det gående med saksbehandling av Tullinløkka-alternativet for Nationaltheatret i månedsvis etter at alle har fått med seg at det var stein dødt.
Det er fornuftig at politikerne lager ordninger og etablerer praksis som hindrer detaljstyring. Men det finnes tilfeller der politikerne bør gripe inn for å balansere ulike hensyn mot hverandre.
Politikerne skal ikke blande seg inn i hvor det offentlige skal annonsere, men de plikter å forhindre at sosiale mediers makt øker fordi det truer demokratiet.
Når annonsekronene sendes ut av landet, svekkes økonomien til norske medier, fra små til store, fra nasjonale til lokale. Når norskeide medier, enten de er redaktørstyrte eller ikke, svekkes, rammer dette demokratiet.
Demokratiet er basert på en fri meningsutveksling. De sosiale medienes forretningside er å dele befolkningen inn i markedssegmenter og la algoritmene styre hvilket innhold den enkelte bruker eksponeres for. Slik bygges det ekkokamre som virker polariserende og som ikke bidrar til en åpen meningsutveksling.
Denne utviklingen bør regjeringen motarbeide. Det holder ikke å vise til at mediene har momsfritak og pressestøtte.
Medier som fellesarena
Vi ser tendenser til at redigerte medier, selv NRK, tar i bruk selekteringsverktøy og algoritmer for å tilby et mest mulig relevant innhold til ulike lesergrupper. Slik kan også annonsører plassere sine annonser på artikler som er rettet inn mot den målgruppen de vil nå.
Dette er en negativ utvikling. Vi trenger noen store nasjonale medier som når bredt ut til befolkningen. Medier må ikke nisjifisers slik at funksjon som fellesarena for store deler av befolkningen reduseres.
Lubna Jaffery er ikke den statsråden som utmerker seg med overraskende utspill. Hun fører videre den rådende politikken for kultur og medier. I Kulturtalen som hun holdt denne uken, varsler hun ingen ny kurs. Hun vil holde fram som hun stevner.
Når det gjelder det offentliges annonsering i sosiale medier, bør hun stake ut en ny kurs. Hun bør få regjeringen med på et vedtak der det heter at offentlige annonser som hovedregel ikke skal rykkes inn i utenlandske tech-medier.
Verre er det ikke. Høyre og Frp vil ventelig ha problemer med å gripe inn i markedet på denne måten. Vi får regne med regjeringen får støtte fra Venstre om de våger å ta grep. Da kan Alfred Bjørlo bryter ut i jubel for Lubna Jaffery. Da kan Alfred Bjørlo bryter ut i jubel for Lubna Jaffery.