- Tar pulsen på tiden og kulturen
Annonse
KOMMENTAR
Kommersialisering med krim og serier på støtte- og salgstoppen
Når forlagene satser på krim og Forfatterforbundet gir flere stipender til krim- og serieforfatterne, vil Høyre bruke det som argument for at det kan legges moms på bøker.
Utvalget av bøker er stort, men krim topper salgslisteneGorm Kallestad
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 10.06.2025 – 10:15 Sist oppdatert 10.06.2025 – 13:49
Annonse
Rammebetingelsene for bokbransjen har vært rimelig stabile i flere tiår. Det blir endringer om de borgerlige vinner valget til høsten.
Høyre har siden 2022 programfestet moms på bøker. De får garantert støtte fra Frp. Venstre og KrF er imot, men det er tvilsomt om de vil prioritere å nedkjempe dette.
Hvis det blir for eksempel halv moms på bøker, vil staten dra inn noen milliarder fra landets lesere. Regjeringen kan velge å gi noe av dette tilbake i form av økt støtte eller nye støtteordninger. I så fall trenger ikke moms på bøker bli en katastrofe.
Men sannsynligvis vil hele litteraturpolitikken med diverse støtteordninger og bransjeavtalen komme i spill, om det skal innføres moms. Det beste forlagsbransjen kan håpe på, er at politikerne tar grep for å sikre at litteratur av høy kvalitet ikke rammes for hardt.
Bransjen sliter
Bokbransjen sliter. Alle forlag nedbemanner, og vi må regne med færre bokutgivelser når det er blitt mer krevende å oppnå lønnsomhet. Derfor leter forlagene etter bøker med et visst salgspotensiale. Det betyr mer krim, og er man influensere med en stor følgerskare på sosiale medier, øker også sjansen for å få gitt ut en bok på et anerkjent forlag selv om kvaliteten er så som så. Nytt av året er at en kjendis går i kompaniskap med en forfatter for å få gitt ut en roman.
Salgsoversikten forrige uke viser at fire av de fem bøkene som selger mest, er krim. Det er egentlig ikke en bombe. Vi kan håpe kjente norske romanforfattere gjør det bedre til høsten.
Krim er i støtet. Vi skal også merke oss at Forfatterforbundet følger samme trend.
Ni forfattere har i år fått et arbeidsstipend på 160.000 kroner. Av disse er det fire seriebokforfattere og tre krimforfattere.
Bare 36 prosent av stipendene har i år gått til forfattere som er medlem av Den norske Forfatterforening. I 2022 gikk 54 prosent av stipendene til DNF-medlemmer og i 2023 65 prosent.
– Dette gjør meg opprørt, sier forfatter Ole Robert Sunde til Klassekampen. Han hevder at vi ender opp med mindre kvalitetslitteratur når biblioteksvederlaget blir forvaltet på denne måten.
Annonse
Bransjen kommersialiseres
Sunde ser tildelingen som et bevis på at det skjer en sterkere kommersialisering av bokbransjen. Det er Tore Slaatta, professor ved Oslomet, enig med ham i. Han mener Forfatterforbundet dreier stipendtildelingene i favør av den kommersielle litteraturen.
– Det er en konsekvens av endringer i loven, som svekker det kulturpolitiske formålet som tidligere lå til grunn for bibliotekvederlaget, sier han til Klassekampen.
Bibliotekvederlaget er en pott med statlige midler som overføres til norske forfattere som kompensasjon for bøker som lånes ut gratis i bibliotekene. I fjor var vederlaget på 162 millioner kroner.
Dorthe Erichsen i Forfatterforbundets sier alle søkere vurderes likt. Hun ser på serieforfattere som profesjonelle, skjønnlitterære forfattere.
Det er ikke urimelig at forfatternes foreninger avgjør hvordan biblioteksvederlaget skal fordeles. Forfatterforeningene har også egne støtteordninger som finansieres av medlemmene.
Når det gjelder offentlig støtte til forlag og forfattere, er det politikerne som har det siste ord. Momsfritaket er den mest omfattende støtteordningen. Deretter kommer innkjøpsordningen til bibliotekene.
Forlagene får betalt for 623 eksemplarer av romaner og diktsamlinger på papir og 150 e-bøker. Alle blir kjøpt inn med mindre de i ettertid blir «nullet»- altså at utvalget mener de ikke holder høy nok kvalitet. Da må forlaget betale støtten tilbake, men forfatterne får beholde sine royaltyinntekter.
150 romaner innkjøpt
I fjor ble det kjøpt inn 150 romaner og 50 diktsamlinger. Det ble ikke kjøpt inn mer enn 124 sakprosabøker, selv om det gis ut langt flere sakprosabøker enn romaner og diktsamlinger. Grunnen er at bevilgningene ikke strekker til.
Forlag og forfattere kan ikke regne med økt støtte i årene framover. Bransjen preges av en status-guo tekning når det gjelder støtteordninger. Man vet hva man har, men tar ikke sjansen på å sette ordninger i spill. Det er forståelig at en bransje vil slite med å bli enig om hva som skal prioriteres- og nedprioriteres.
Om det nå viser seg at tendensene til en sterkere kommersialisering av bransjen blir tydeligere, bør støtteordningene opp til debatt. Det er vitterlig viktigere å støtte litteratur som holder høy kvalitet enn krim, infuenserlitteratur og serieromaner.
Debatten vil ikke blusse opp før det blir avklart hvem som skal styre litteraturpolitikken de neste fire årene. Det er også forståelig. Man vet hva man har og tar ikke sjansen på å sette ordninger i spill.