Hagtvet og Solstad – etterlysning av et oppgjør

Enda en gang har professor Bernt Hagtvet etterlyst et oppgjør med, eller i det minste et kritisk blikk på, Dag Solstads tilknytning til og beundring av kommunismen. Nå starter siste runde.

I serien «Solstad og kommunismen» spør Samtiden: Har professor Bernt Hagtvet rett i at det mangler et oppgjør med Dag Solstads lefling med kommunismen og beundring av maoismen?Vidar Ruud/NTB / Oslo Nye HøyskoleMagne Lerøansvarlig redaktør

Publisert 20.06.2025 – 09:33 Sist oppdatert 20.06.2025 – 18:07

Annonse

Solstad og kommunismen

I serien «Solstad og kommunismen» spør Samtiden: Har professor Bernt Hagtvet rett i at det mangler et oppgjør med Dag Solstads lefling med kommunismen og beundring av maoismen?

Vi publiserer blant annet intervjuer med fem ulike kritikere som vil gi sin vurdering av Solstads posisjon og Hagtvets kritikk. Det kan være det blir siste runde i debatten om «Solstad og kommunismen» for dette tiåret.

I Samtiden 6/23 publiserte vi en lengre artikkel av professor Bernt Hagtvet der han stilte spørsmålet: Hvorfor denne uutholdelige lettheten fra Dag Solstads beundrere i møte med forfatterens støtte til tyrannen Mao?

Han hadde håpet på en debatt. Det fikk han ikke. Han fikk heller ikke denne gangen et svar fra Solstad.

Dag Solstad døde 14. mars, 83 år gammel, og ble bisatt i Oslo domkirke 1. april. Det var en massiv dekning i mediene av Solstads omfattende forfatterskap. Han ble hyllet som en av våre største forfattere, og flere trakk fram hans uovertrufne evne til å treffe tidsånden og beskrive menneskers livsfølelse. Men ingen trakk fram hans bakgrunn i AKP (ml)-bevegelsen og at han i intervjuer sa at han ville bli husket som en kommunistisk forfatter. Han tok aldri et oppgjør med sin røde og revolusjonære fortid.

Bernt Hagtvet har gjentatte ganger, omtrent hvert tiår ifølge Tom Egil Hverven i Klassekampen, utfordret Solstad til å ta et oppgjør med kommunismen. Solstad har vendt det døve øret til. Heller ingen litteraturkjennere har gitt seg i kast med å analysere om det er spor av kommunistisk tankegods i Solstads romaner.

Da det var slutt på den nesegruse beundringen av Solstad i mediene, kunne ikke Hagtvet dy seg for å gi Solstad-kjennere i Norge og Norden den samme utfordringen enda en gang. I et innlegg i Klassekampen i begynnelsen av juni konstaterte Hagtvet at Solstad går inn i en trist norsk tradisjon av diktaturhyllende forfattere, som venstresidens svar på Knut Hamsun. Hvorfor er det så liten oppmerksomhet ved denne siden av Solstads profil? Og hva med hans rolle som politisk aktivist og offentlig intellektuell?

«Dag Solstad gadd ikke å sette seg inn i den historiske realiteten, men ville bli husket som ‘kommunist’. Det er ikke bare skammelig. Det er også pinlig», konkluderte han.

Tom Egil Hverven, hovedkritikeren i Klassekampen, ga ham et svar med tittelen «Hold opp, Hagtvet». Han hevder Hagtvet spør mot bedre vitende. Oppgjør med Hagtvets absurde, løsrevne beskyldninger mot Dag Solstad har vært tatt, tiår for tiår. Han viser til Skjerheimseminaret i 2003 og en debatt på Litteraturhuset i Oslo som er dokumentert i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4/2013. Han viser også til Solstads oppgjør med AKP (m-l) i Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982). Der står det, ordrett sitert:

«I denne beretninga har jeg forsøkt å gi uttrykk for ei uro angående det kommunistiske partiet. Jeg ser med stor skepsis på det redskapet jeg har gitt ti år av mitt liv til. Et kommunistisk parti skal en passe seg for, jeg håper jeg har fått leseren til å forstå det.»

Dessuten siteres Solstad på følgende i Alf van der Hagens Uskrevne memoarer (2013): «Jeg kan ikke se noen framtid for kommunismen, heldigvis, på hundre år, i hvert fall».

Hagtvet ville ikke holde opp. Han sendte et nytt innlegg til Klassekampen. Det ville ikke Klassekampen ha på trykk. Vi publiserer det i Samtiden her.

Vi mottok på samme tid som Hagtvet sendte innlegget til Klassekampen, et lengre essay der han utdyper sine synspunkter og etterlyser et kritisk blikk på Solstad, ikke som romanforfatter, men som borger og intellektuell. Vi publiserer dette i dag.

I dagene som kommer vil flere kritikere gi sin vurdering av Solstads posisjon og Hagtvets kritikk. Det kan være det blir siste runde i debatten om «Solstad og kommunismen» for dette tiåret – eller at noen finner ut at det er grunn til å se nærmere på Solstad som samfunnsaktør.

dag solstad bok bernt hagtvet akp (m-l) solstad og kommunismen litteraturdebatt kommentar kommunisme

Annonse