Bråk om politisk press for moderne kunst
Den som betaler, vil bestemme. Det er ofte slik, og da kan det bli bråk. Det erfarer president Emmanuel Macron som vil at glassmaleriene i Notre-Dame-katedralen skal gis et mer moderne preg.
Emmanuell Macron har utløst skarpe protester fordi han vil modernisere glassmaleriene i Notre-Dame-katedralen i Paris.JEAN-FRANCOIS MONIER
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 23.06.2025 – 09:43 Sist oppdatert 24.06.2025 – 06:47
Annonse
I april 2019 ble den 850 år gamle katedralen Notre-Dame i Paris skadet av brann. Kirketårnet raste sammen og takbjelkene ble ødelagt. Det gikk ikke mange dagene før president Emmanuel Macron sa at katedralen skulle bygges opp igjen. Det skulle gjøres innen fem år – og den skulle bli «vakrere enn noensinne».
Det er omtrent som med regjeringskvartalet – det koster det det koster. Regningene vil vel til slutt beløpe seg til rundt 8 milliarder kroner. Det vil den franske staten slippe å punge ut med. For det er kommet inn gaver fra stiftelser, bedrifter og over 300.000 enkeltpersoner som vil dekke det meste.
Over 2000, hundretalls av spesialister på gammel byggekunst, har medvirket. Det kommer til å bli «vakrere enn noensinne».
Den nasjonale kulturarvkommisjonen har ikke godkjent prosjektet, og krever bevaring av de historiske glassmaleriene.
President Emmanuel Macron ønsker å sette et moderne preg på katedralen, og kunstneren Claire Tabouret har blitt valgt til å lage nye glassmalerier. Dette har skapt stor debatt i Frankrike, som Vårt Land har omtalt.
Bevaring av glassmalerier
Den nasjonale kulturarvkommisjonen har ikke godkjent prosjektet, og krever bevaring av de historiske glassmaleriene laget av Eugène Viollet-le-Duc på 1800-tallet. Kritikerne, inkludert kunsthistoriker Didier Rykner og tidligere kulturminneambassadør Stéphane Bern, mener det er absurd å fjerne de eksisterende glassmaleriene som overlevde brannen i 2019.
Debatten involverer den franske staten, den katolske kirken, kunstkjennere og vanlige folk. På den ene siden støtter Macron, kulturminister Rachida Dati og erkebiskop Laurent Ulrich moderniseringen, mens kritikerne mener det er viktig å bevare den historiske arven. Frontene er steile, og det er planer om å ta saken til retten.
Kunstneren Tabouret er trygg på at hennes arbeid vil bli realisert, og de nye glassmaleriene er planlagt installert innen utgangen av 2026, med en kostnad på rundt 50 millioner kroner.
Både representanter fra myndighetene, den katolske kirken, sentrale personer innen kunstfeltet og folk flest har kastet seg inn i debatten.
Det er ikke snakk om at Macron vil at moderne kunst som folk flest har vanskelig med å forstå, skal pryde glassmaleriene. Det har hele tiden vært et krav at de nye maleriene skal ha et figurativt og tydelig kristent innhold.
Tabourets vant konkurransen med bilder som tar sitt utgangspunkt i pinseunderet der ildtunger setter seg på hodet til Jesu disipler. Det kan sies å være en brann som ga håp og vekst i motsetning til brannen som rammet katedralen i 2019.
Annonse
290.000 protester
De som protesterer på planene, og det er så langt 290.000 som har skrevet under et protestskriv, peker på at det er forskjell på å tilføre noe nytt enn å fjerne noe som en ikke synes er moderne nok.
Tanken er å gi glassmaleriene et helhetlig preg. Det betyr å fjerne en rekke av de eksisterende glassmaleriene fra 1800-talet som ikke er ødelagt, for å gi plass til den moderne, figurative kunsten.
Glassmaleriene i Notre-Dame er listeførte som historiske monumenter. Det betyr at de er beskyttet av lover om kulturvern. Det er bakgrunnen for at kritikerne vil be domstolene gripe inn mot myndighetenes planer.
Det pågår et kontinuerlig restaureringsarbeid knyttet til vår nasjonale stolthet, Nidarosdomen. Det ville vært utenkelig at Jonas Gahr Støre i forbindelse med den årlige millionbevilgningen over statsbudsjettet hadde sagt at han gjerne ser at de benytter sjansen til å modernisere der det lar seg gjøre.
Dørene i Nidarosdomen
Vi hadde riktignok en debatt om modernisering av Nidarosdomen i fjor, en debatt som politikerne klokelig holdt en god armlengdes avstand fra. Det gjaldt nye dører i den kjente fasaden, Vestfronten. De dørene som står der i dag, ble laget som en midlertidig løsning for snart 100 år siden.
Nye dører har det ikke vært rom til på budsjettet. Men Nidarosdomen har fått en gave som gjør det mulig å få laget og installert nye dører.
11 kunstnere deltok i konkurransen. Det ble laget en utstilling av alle forslagene.
Nidarosdomen skal få nye dører til Vestfronten. Den danske billedhuggeren Fredrik Tydén vant konkurransen om å utforme dørene. De skal være i rødmalt eik med smijernsbeslag i et bladmønster inspirert av gotikken. De skal lages på Nidarosdomens eget verksted og være ferdige i god tid før nasjonaljubileet i 2030.
Dørene som har stått der i snart 100 år er grå. De nye dørene blir røde. Det kom noen kritiske merknader. Men de nye dørene er ikke et forsøk på modernisering. Fredrik Tydén har gått tilbake til gotikken for å finne dagens uttrykk.
Emmanuel Macron bør droppe tanken om å skrive seg inn i historien som den som ga katedralen nye, moderne glassmalerier.
Regjeringen bør snu når det gjelder glassmaleriene i Notre-Dame. Katedralene er et felleseie for hele Frankrike. Katedralen har vært et symbol for røttene i fransk kultur og noe som har virket samlende for et land der meningsforskjellene er store.
Emmanuel Macron bør droppe tanken om å skrive seg inn i historien som den som ga katedralen nye, moderne glassmalerier. Glassmalerier bør virke samlende, ikke splittende.
Ingen hadde reagert på om de eksisterende glassmaleriene som er ødelagt hadde blitt reparert.
Om en vil foreta en modernisering av historiske monumenter, bør det ikke skje i form av et direktiv fra myndighetene. Det må eventuelt komme som resultat av en prosess som forankres i fag- og interessemiljøer. Og politikere bør heller holde en armlengdes avstand enn å diktere.