Stray Spetalen slenger alkodritt til Mímir Kristjánsson

Milliardær Øystein Stray Spetalen tror, i likhet med Bech Holte i boken «Landet som ble for rikt», på overmennesker, ikke slike som Mímir Kristjánsson som drikker øl 07:30 på Sola flyplass.

-Winston Churchill drakk en whisky hver morgen. Det er vesentlig oftere enn jeg tar meg en øl på Sola flyplass, sier Mimir KristjánssonHeiko Junge

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 20.07.2025 – 18:39 Sist oppdatert 23.07.2025 – 18:00

Annonse

Investor og milliardær Øystein Stray Spetalen flesker til når anledningen byr seg. Hans varemerke er ramsalte og til dels nedlatende karakteristikker av politiske motstandere. Han er en av våre moderate utgaver av Donald Trump, frekk og selvbevisst som få.

Han er dyktig. Det er det ikke tvil om. Dyktig som investor. Selv mener han at han vet best også når det gjelder hvilken økonomisk politikk som bør føres. 

I forrige uka var han gjest i podkasten til Nettavisen. Her tok det skikkelig av. Han tordner mot uvettig pengebruk på hydrogen, vindmøller til havs, batteriselskaper, tullete klimatiltak og subsidiering av ulønnsomme deler av næringslivet. Og selvsagt formueskatten- og sosialister.

Det er da han får det for seg at han skal lange ut mot den røde Mímir Kristjánsson som en økende del av befolkningen mener har mye fornuftig å fare med.

Selverklært alkoholiker

– Dette er jo en kar som sitter på en tirsdag på Sola flyplass og drikker en halvliter øl. Han er en selverklært alkoholiker. Og han skal styre Norge og få fart på landet? 

Kristjánsson legger ikke skjul på at han har problemer med alkohol, men vi har til god å høre at Mímir Kristjánsson surrer med politikk fordi han beruset.

– Winston Churchill drakk en whisky hver morgen. Det er vesentlig oftere enn jeg tar meg en øl på Sola flyplass. Og han gjorde en god jobb som statsminister for Storbritannia under krigen, sier Kristjánsson i en kommentar til Subjekt.

Spetalens slag under beltestedet går ikke inn på ham.

– Jeg vet at Spetalen ikke hadde likt meg så mye bedre om jeg var edru. Det er ikke slik at Spetalen elsker og jubler for de edru sosialistene. Det er politikken til Rødt han ikke tåler, sier han.

-Helt siden jeg ga ut boka «Pabbi» i fjor, har jeg ventet på at høyresida skal begynne å bruke alkoholproblemene i min familie mot meg, skriver han på sin egen Facebooks ide.

-Det tok nesten et år, men nå er meningsmålingene blitt så dårlige for de blå at Øystein Stray Spetalen ikke bare gir penger til KrF, men også velger å bruke mine alkoholproblemer som argument mot formuesskatten.

-Dette intervjuet har selvfølgelig vært startskudd for et skred av forsøksvis kjipe meldinger fra høyresidefolk på XI, Facebook og Instagram, som nå opplever at det er «lov» å sause sammen mine personlige utfordringer og sitt nærmest patologiske hat mot sosialister, skriver han.. 

Annonse

Skriver åpent om problemenen

Han sier poenget med å skrive åpent om alkoholproblemene i familien i boka «Pappi», var å vise fram all den skrøpeligheten, skjørheten og svakheten som bor i oss mennesker. Det var å skru flomlyset mot selvmotsigelsene vi har i livene våre. For min del handler det om alkohol, men for andre kan det handle om tungsinn, overspising, sosial angst, sinneutbrudd eller hva det skal være. 

Kristjánsson er ikke overrasket over nettopp denne typen selvransakelse byr folk som Spetalen og hans flokk sterkt imot. De forakter svakhet mer enn noe annet, og ser på seg selv som genetisk medfødte «vinnere». 

-Problemet til Spetalen er at jeg har et avklart forhold til mine indre demoner på akkurat dette punktet. Det nytter ikke å slå meg i hodet med at jeg drikker for mye, for det har jeg allerede fortalt verden selv. Men det avslører hvor langt deler av høyresida er villig til å gå for å forsvare sin egen formue.

-Folks utseende, alkoholproblemer, seksualmoral, psykiske vansker, kjønn, hudfarge – alt dette er fair game i kampen mot formuesskatten. Det viser vel kanskje også at man sliter med å argumentere saklig for en politikk som beriker de rike enda mer. Kristjánsson mener det er dette handler det om.

-Øystein Stray Spetalen driter egentlig i hvor mye jeg drikker. Han har mye mer å frykte fra meg edru enn han har hvis jeg er full. Og han liker ikke mine edruelige partikolleger bedre enn meg. Men han hater sosialister og det vi står for, slik mange milliardærer gjør. Så da griper han til disse nedrighetene. 

-Fordelen med å være full, er at det går over dagen derpå. Ulempen med å være hatefull, er at tilstanden er permanent, avslutter han.

Ola Innset ga for et par måneder siden ut boken «Kampen om verdiene. Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike» på Manifest forlag. Kapittel 3 har overskriften «Overmenneskene».

Evner til å bli rik

Det er de rike det handler om, nærmere bestemt de som er blitt rike fordi de har spesielle evner til å skape verdier. De blir samfunnets vinnere i kraft av sin dyktighet til å hente ut profitt.

Innset bok er primært et motskrift til Martin Bech Holtes bestselger, Landet som ble for rikt», som ble gitt ut i vinter og er trykket i flere opplag.

Den samme selvsikkerhet som preger vinnerne i pengenes verden, finner Innset igjen i Bech Holtes bok.

Innset hevder at jo større forskjellene blir i samfunnet, jo viktigere blir fortellingen om at de rike er selve verdiskaperne i samfunnet – at de tar høy risiko, og har evner som ikke alle andre har.

Han mener fortellingene om de rikes samfunnsmessige betydning som har vært kjent i mange år, nå er på frammarsj.

-At disse fortellingene står så sterkt er både et symptom på problemet – at de rike har fått for mye makt – og også til hinder for å gjøre noe med det. Grunntanken i Martin Bech Holtes evangelium om velferdskutt er nettopp den at noen mennesker er bedre enn resten av oss. Ikke bare litt bedre, men veldig mye bedre.

Her er Innset for unyansert. Bech Holtes poeng er at mange rike er betydelig bedre enn andre til å tjene penger og forvalte økonomiske verdier. Det har han nok rett i.

Det er vinnere over alt – i idrett, i kunsten og kulturen og i business. De som har talent må få utfolde seg, så får samfunnet sørge for at de bidrar til å finansiere fellesskapet og uten at for mange av dem stikker av til utlandet for å slippe skatt.