Peer Gynt i Trumps verden
Fotokunstneren Per Fronth fikk utfordringen med å visualisere og aktualisere Peer Gynts dramatiske opplevelser.
Per Fronth forklarer bakgrunnen for bildet av Donald Trump og Jens Stoltenberg sammen i Det ovale kontor.Magne LerøMagne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 05.08.2025 – 13:32 Sist oppdatert 05.08.2025 – 15:02
Annonse
Per Fronth er årets festivalkunstner på Peer Gynt-festivalen denne uka. Han har bakgrunn som fotograf i VG. I årene 1990 til 2002 bodde han i New York hvor han startet sin kunstkarriere. Han har hatt utstillinger i Oslo, Kristiansand, New York, London, København og Chicago – og nå på Gålå. Han er sørlending og har bosatt seg i Kristiansand.
– Det var en spennende utfordring å skulle bygge bro mellom Peer Gynt og vår tid. Vi lever i usikre tider der krigen er kommet oss nærmere og der makten rår. Vi kan erfare noe av det samme som Peer Gynt erfarte, forklarer han til de som har møtt opp for å vandre samme med ham i de fire rommene der utstillingen henger.
Fronth forklarer at han har vært opptatt både av å skape bilder av Peer Gynts indre erfaringer og den samtiden fortellingen preges av.
Han sier han bruker sin forståelse av verden og sitt eget selvbilde for å lage en utstilling som går i dialog med både Peer Gynt, publikum og seg selv. Perspektivene er både innover i Peers sinn og utover mot det samfunnet vi er en del av.
Trump med Stoltenberg
I det tredje rommet er det på den ene veggen et gedigent bilde av Donald Trump og Jens Stoltenberg i Det ovale kontor i Det hvite hus.
Bildet er fra 17. mai 2018 da Fronth slapp inn i Det ovale kontor med sitt kamera.
Han forteller at han dro til Brussel for å spørre Jens Stoltenberg om å få følge med ham på noen reiser for å kunne dokumentere Nato-sjefens rolle og oppgave. Det ble tommel opp.
Han har tidligere vært i Afghanistan som kunstfotograf.
Veggene i Det ovale kontor er malt knallrøde. Det er et alvor over situasjonen. Her sitter lederen for verdens største militærmakt og verdens mektigste nasjon.
Annonse
Tech-milliardærene
På den andre veggen henger det et like stort bilde som framstiller tech-milliardærene som var til stede ved innsettelsen av Donald Trump som president. Festen er i gang. Stemningen er høy. Pengesedlene flyr i luften. Børsen tar av.
Fronth er opptatt av digitaliseringen som skjer med lynets hastighet. Han ser muligheter og farer.
– Da fotografiet fikk sitt gjennombrudd fra 1820-tallet og utover, forandret det verden. Vi kunne ta virkeligheten inn over oss på en ny måte. Jeg tror også KI vil forandre vårt syn på og opplevelse av verden. En utfordring blir å møte utviklingen med en annen KI – kunstnerisk intelligens, sier han på sin vandring gjennom utstillingen.
Gjennom sin kunst ønsker han å advare mot den påvirkning tech-industrien utsetter enkeltindividet for. Det er en fare for at vi lokkes inn i en verden hvor alt handler om en selv. Det ble Peer Gynts skjebne.
Da det ble kjent at Per Fronth fikk det ærefulle oppdraget å bli årets Peer Gynt-kunstner understreket han i en samtale med NTB at han er opptatt av den menneskelige tilstand i sine bilder, at vi alle er like, overalt på jorden.
– Man kan lure seg selv, men på et eller annet tidspunkt møter man seg selv i døren. Vi må stille oss spørsmålet: «Hvem er jeg? Hva har jeg gjort med livet mitt? Har jeg bare dyrket meg selv – eller har jeg bidratt til å dele med andre?» Det er noe av magien i Ibsens «Peer Gynt» for meg, sa Fronth.
Selv om det er nok av dystre perspektiver å henge fast i, understreker Fronth at han langt fra er dystopisk.
– Jeg har en urokkelig tro på mennesket, sier han.
jens stoltenberg donald trump digitalisering kunst per fronth peer gynt