Kanskje mer til kunstnere – fortsatt smalhans for tidsskriftene

Med borgerlig valgseier blir det krise for kulturen. Tidsskriftene ser ut til å måtte belage seg på å slite livet av seg uansett, for de står nederst på politikernes prioriteringsliste.

Om regjeringen får fortsette etter valget, vil bevilgningene til kultur være høyere enn om de borgerlige overtar.Ole Berg-Rusten

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 25.08.2025 – 10:01 Sist oppdatert 25.08.2025 – 11:48

Annonse

Kultur er knapt nok tema i valgkampen, og kun 2,6 prosent av de over 2000 debattene og seminarene på Arendalsuka handlet om kultur.

Det er selvsagt mulig å klage over at verden er som den er, men det hjelper lite. Det er ikke et nytt trekk i tiden vi snakker om. Kultur pleier ikke stå på listen over de tema som er mest aktuelle i valgkamper. Kulturen glimrer også med sitt fravær valgomatene.

Tidsskriftet Prosa offentligjorde en undersøkelse før ferien om hva de politiske partiene vil prioritere på kulturfeltet. Den viser at det kun er Høyre og Frp som svarer nei på spørsmålet om kulturbudsjettet bør økes. De andre partiene vil øke. KrF er som disippelen Thomas i tvil.

SV kan regne med en varm klem fra skaren av kulturarbeidere. De vil øke bevilgningene til alt som skjer på kulturfeltet. Rødt, Sp, Venstre og MDG er ikke langt unna.

Høyere med de rødgrønne

Det synes åpenbart at bevilgningene til kultur vil bli høyere om de rødgrønne styrer enn om de må gi fra seg makten til de borgerlige.

Det er imidlertid større variasjon mellom partiene i synet på hva som bør prioriteres.

Det er liten grunn til å frykte at Høyre får med seg andre på å skrote momsfritaket på bøker.

Det partiene først og fremst samler seg om, er økte bevilgninger til læremidler i skolen, ulike tiltak knyttet til leselyststrategien, sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere og en økning i kunstnerstipendene.

Det er bare Høyre, Sp, SV og KrF som vil øke bevilgningene til innkjøpsordningen for sakprosa. Om politikerne skal bli med på en viss økning her, spørs det om ikke alle sider ved innkjøpsordningen må vurderes. Men det er vanskelig å få bransjen med å vurdere endringer. Man vet hva man har, ikke hva man får.

Det som er mest skuffende for mange, i alle fall for alle i tidsskriftfeltet, er at det kun er KrF og SV som vil øke bevilgningen til tidsskriftene. Frp vil kutte, de andre vil holde bevilgningen på dagens nivå.

Kulturrådet har flere ganger bedt om at bevilgningene blir økt. De taler for døve ører, selv om dagens ordning for støtte til medier er urimelig. Det bevilges rundt 30 millioner kroner som skal fordeles på omtrent 100 tidsskrifter. Morgenbladet alene får nesten 27 millioner.

Annonse

Feltet spriker

Når tidsskriftene ikke når fram, skylder det at feltet spriker sterkt og at det er vanskelig å prioritere hvem som skal få støtte.

Alle er medlem av Norsk Tidskriftforening. De jobber for bedre vilkår for hele tidsskriftfeltet. Det er vanskelig for dem å ha klare meninger om hvordan bevilgningene skal fordeles.

Det er Kulturrådet som fordeler de 30 millionene. Støtten varier fra 2,5 millioner til noen få titusener. Støtten fordeles ikke etter åpne kriterier slik Medietilsynet fordeler produksjonstilskudd til avisene.

Så om politikerne bevilger noen millioner mer til tidsskriftene, vet de ikke hvilke tidsskrifter som får økt støtte. Blir det mer til de som får mest eller blir det flere som kommer inn i ordningen? Er det tidskifter som skaffer seg abonnementsinntekter eller er det gratistidskriftene som blir prioritert?

Tidsskriftene er definert som kultur, og kulturen skal som kjent politikere holde en armlengdes avstand til.

Det føres heller ikke en åpen debatt innen tidsskriftfeltet eller i Kulturrådet om hvilke typer tidsskrifter som bør få mer eller mindre støtte.

Situasjonen virker låst. Det ligger an til fortsatt smalhans for tidskriftene.

Om vi får en modig kulturminister som vil tenke nytt på dette feltet, kan noe skje. Det skal en del til, for selv om tidsskriftene skriker høyt, er det andre aktører i kulturfeltet som skriker høyere.

Josimar reddet

Det virker som om alle tidsskriftene sliter. Fotballtidsskriftet Josimar, som kom inn i Kulturrådets ordning for få år siden, var i vår truet av konkurs. Men en aksjon skaffet dem over 1000 nye abonnenter i løpet av sommeren. Krisen er avverget for denne gang.

Nettavisen Filter Nyheter, som får støtte fra Medietilsynet, var i samme situasjon. Også de fikk over 1000 nye abonnenter i løpet av sommeren. De er ute av krisen og flyter videre.

Bibliotek og samfunn, Aksess og Museum har i flere år vært gitt ut av AMB-media. De gikk på et stort tap i 2023, men oppnådde balanse i driften i fjor. Nå har de funnet ut at det er bedre at driften overføres til de organisasjonene som står bak publikasjonene.

Det ligger an til at Bibliotekforeningen tar over ansvaret for Bok & Bibliotek. Planen er at Norsk Musesumsforbund skal drive Museum videre.

Det har vært spekulert i om Aksess som er det minste og svakeste tidsskriftet, vil bli lagt ned. Det ligger det an til at Arkivforbundet tar over utgiveransvaret.

Samtiden er blant de tidsskiftene som driver med blodrøde tall. Det er ennå ikke kommet svar på søknaden om støtte basert på utgivelsen i 2023 fra Medietilsynet. I år har Samtiden fått 250 000 fra Kulturrådet. 

kulturrådet kulturpolitikk kulturbudsjett kommentar tidsskrifter magne lerø norsk tidskriftforening

Annonse