Pengesluket Fabel- tør ikke gi opp

Pengesluket Fabel – tør ikke gi opp

Strømming av bøker er i vekst. Gyldendal og Aschehoug orker ikke tanken på at svensker skal bli enerådende – og svelger et tap på over 100 millioner på fire år.

Storytel har 70 prosent av strømmemarkedet for bøker.Gorm Kallestad

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 08.09.2025 – 10:46 Sist oppdatert 08.09.2025 – 11:50

Annonse

Tall fra Forleggerforeningen viser at lyttinger i strømmetjenestene økte med over ti prosent fra 2023 til 2024. Det ligger en til en økning på 12,4 % i år. I det allmenne bokmarkedet utgjør bøker i en digital utgave over 35 prosent av inntektene.

I det norske markedet opererer seks strømmetjenester: Storytel, Fabel, BookBeat, Nextory, Podimo og EBOK Premium.

Storytel har en markedsandel på 70 prosent, Fabel 30 og de andre strømmetjeneste 5 til 10 prosent.

Storytel har over 160 000 abonnenter i Norge og omsatte for over 415 millioner kroner i fjor.

Halvparten til Fabel

Fabel har omtrent halvparten så mange abonnenter og omsatte for 151 millioner kroner.

Cappelen Damm eier 50 prosent av Storytel, mens det svenske Storytel-¬konsernet sitter på resten av aksjene. De noterer seg for et overskudd på 5,8 millioner kroner på den norske delen.

Storytel har økt omsetningen jevnt og trutt, men resultatet har ikke blitt bedre. Når en omsetter for over 400 millioner er det ikke et overskudd på rundt 5 millioner mye å juble for.

Konkurransen i strømmemarkedet for bøker er tydeligvis beinhard. Det viser ikke minst tallene for Fabel. De har tapt 106 millioner kroner i løpet av de siste 4 årene. Underskuddet i fjor var på 33 millioner, året før 31.

Problemet for Fabel er at driftsinntektene ligger omtrent på samme nivå som i 2021. De økte riktignok fra 147 til 166 millioner i fjor.

Annonse

Balanse

Skal de lykkes med i det minste å få balanse i driften, må de klare å øke markedsandelen. Podimo, Ebok og Nextory er ingen trussel. Bookbeat kan bli en lei konkurrent.

Bookbeat er eid av det svenske mediekonsernet Bonnier. De satser i flere europeiske land- og de er rede til å ta tap for å få fotfeste i et voksende marked.

Vi vet ikke hvordan bokmarkedet vil utvikle seg. Cappelen Damm er inne på eiersiden i Storytel, Bonnier som bygger opp forlagsvirksomheten i Norge, har i alle fall Bookbeat i samme konsern og Gyldendal og Aschehoug har Fabel

Gyldendal og Aschehoug orker ikke tangen på å overlate det norske strømmemarkedet til svenskene.

De to storforlagene tåler å ta et tap på 15 millioner hver. Men det smerter. I fjor måtte forlagene nedbemanne. Aschehoug har ikke bedre resultater enn de bør han.

De kan ikke fortsette å ta så store tap år etter år. De må minne hverandre på at det går an å levere gode resultater på kjernevirksomheten- å gi ut bøker- uten å eie en strømmetjeneste. Kagge er eksempelet på det.

«Vi har eiere som tror på oss og et marked i vekst. Vi er kommet for å bli. Å ha konkurrenter i markedet er bra», uttalte sjefen i Fabel, Ann-Kristin Vasseljen til Klassekampen i august.

Det stemmer ikke. Det er ikke bra for Fabel at de har fått så mange harde konkurrenter. De ønsker nok at flere gir opp. Inntil det eventuelt skjer, må de leve med de harde konkurrentene.

Også i andre land

Fabel har holdt seg til det norske markedet. Nextory og Bookbeat opererer både i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Det kan være en fordel, for den teknologien som må utvikles for å drive i et land, kan kopieres uten store tilleggskostnader til et annet land.

Men et kjennetegn ved norsk bokbransje, er at ingen er interessert i å satse utenfor landet grenser. De driver etter «skomaker bli ved din lest»-strategien – å holde seg til bøker på norsk.

Svenskene har tatt en god jafs av det norske markedet gjennom Bonnier forlag, danskene styrer Cappelen Damm og de har også slukt Kagge.

Det er forståelig at Gyldendal og Aschehoug ikke vil gi opp Fabel selv om tallene fortsatt er blodrøde. Det vil være et nederlag av nasjonale dimensjoner.