Kulturdirektør seiler inn i hemmelighet
Øystein Strand er ansatt som ny direktør i Kulturdirektoratet. Han sto ikke på den offentlige søkerlisten, forståelig nok. Ansettelse av ledere bør skje utenfor offentlighet.
Annonse
Magne Lerø er ansvarlig redaktør i Dagens Perspektiv.
KOMMENTAR. Da stillingen som direktør for Kulturdirektoratet etter Kristin Danielsen, som har tatt fatt som direktør for Nordisk kulturfond, ble lyst ut, var flere fra kulturfeltet bekymret for at søknadsfristen var for kort og at det ikke ble jobbet grundig nok med hvem som skulle overta. Det var det ingen grunn til.
Det var 24 som søkte, tre trakk søknaden og tre ble unntatt offentlighet. Av søkerne er det ni kvinner og 15 menn. Kultur- og likestillingsdepartementet mener Øystein Strand (56 år) var best kvalifisert. Det er ingen grunn til å tvile på det.
Han har erfaring som avdelingsdirektør i Kulturdepartementet og i Kulturdirektoratet, og som direktør i Kulturtanken og i Koro. Han sto imidlertid ikke på søkerlisten. Det betyr han må ha hatt en god grunn for ikke å stå der. Det hadde han.
Han har det siste året jobbet som direktør for Koro- Kunst i offentlige rom. Han var konstituert fram til i sommer da han ble fast ansatt. Etter å ha vært så kort tid i stillingen, ville det vært kjedelig om han skulle stått fram på ei offentlig søkerliste og så ikke få stillingen. Han ville da fortalt omverdenen at han helst vil ha en annen jobb enn den han har.
Det er grunn til å stille spørsmål med hva som er poenget med å offentliggjøre søkerlister når de mest aktuelle ikke står på listen
Det ville selvsagt være mulig å leve med å hige etter en viktigere og mer sentral stilling i kulturfeltet. Men det er ikke alle som ønsker å signalisere at de er på vei ut av den jobben de har. Organisasjonen er ikke tjent med en leder som er usikker på om han er på rett plass. Det var to andre som var i samme situasjon.
Annonse
Poeng med offentliggjøring?
Det er grunn til å stille spørsmål med hva som er poenget med å offentliggjøre søkerlister når de mest aktuelle ikke står på listen. Svaret er at slik er det bare. Det er bestemt ved lov. Men slik bør det ikke være.
Vi vil få flere godt kvalifiserte søkere til offentlige stillinger om ikke listen over søker blir offentliggjort. Slik er det i næringslivet. Grunnen er at ledere ikke vil signalisere at de er på vei ut av en jobb.
Det har ikke vært noe poeng å offentliggjøre hvem som søkte stillingen, ikke utover det at noen synes det er kjekt å vite hvem som søker.
Offentlige søkerlister er noe som henger igjen fra fortiden da det avgjørende kriteriet for hvem som skulle få lederjobber, var ansiennitet. Offentligheten skulle vite at det gikk rett for seg.
I dag er det relevant erfaring og personlige egenskaper som teller. Men politikerne er fortsatt hektet på åpenhet selv om det fører til at det blir færre godt kvalifiserte som melder interesse for lederstillinger i offentlig sektor.