Hvorfor Schibsted, Amedia eller Gyldendal bør kjøpe Aschehoug
Utenlandske eiere bør ikke få dominere norsk forlagsbransje mer enn de allerede gjør. Schibsted, Amedia eller Gyldendal bør kjøpe Aschehoug.
Den som kjøper Aschehoug forlag får en fin hagefest med på kjøpet. Her fra 2022, William Nygaard, Bård Vegard Solhjell og Jonas Gahr StøreStian Lysberg Solum
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 09.10.2025 – 11:47 Sist oppdatert 09.10.2025 – 14:14
Annonse
Det er forståelig at dagens 116 aksjonærer i Aschehoug ønsker å finne nye eiere til virksomheten. De begrunner det med at det ikke er hensiktsmessig med mange små eiere. Men det har gått ganske bra så langt. Mange og mindre eiere er ikke nødvendigvis en ulempe i en virksomhet som går godt og ikke står overfor store strategiske utfordringer.
Aschehoug forlag ble grunnlagt 20. september 1872 av Hieronymus og Halvard Aschehoug. Det startet som en bokhandel i Oslo, og utviklet seg til et forlag etter at William Nygaard kom inn i virksomheten i 1888. Siden den gang har Nygaard-familien vært sentrale i forlaget.
I flere tiår etter krigen var Gyldendal og Aschehoug de ledende forlagene i Norge. De var konkurrenter, men også samarbeidspartnere. Sammen etablerte de blant annet bokklubber, Forlagssentralen og strømmetjenesten Fabel.
Solgte seg ut
Aschehoug har solgt seg ut av Forlagssentralen, men eier fortsatt 50 prosent av Fabel sammen med Gyldendal.
Bokmarkedet skrumper inn – og det skjer i en tid hvor store aktører har kommet på banen, flere med utenlandske medie- og forlagskonsern i ryggen.
LES OGSÅ: Forlag avvikles etter 15 år: – Bransjen leter nå heller etter profiler enn forfattere
Cappelen Damm har bygget seg opp over flere tiår og er nå landets største forlag, avhengig av hvordan man regner. Danske Egmont ble eneeier i 2021, etter at svenske Bonnier solgte sin andel på 50 prosent. Bonnier har siden valgt å satse på egen kjøl i Norge.
Vigmostad & Bjørke, med Fagbokforlaget og flere mindre forlag, utgjør den femte store forlagsgruppen i Norge.
Den sjette aktøren er Danske JP/Politikens Forlag som nå eier alle aksjene i Kagge Forlag, etter at Erling Kagge solgte 70 prosent i 2021 og resten i 2025.
JP/Politikens Forlag har også etablert Watch Media og Alltinget i Norge.
Alle forlag har nedbemannet de siste årene. Situasjonen er ikke mer krevende for Aschehoug enn for andre, men de seks store forlagsgruppene i Norge står overfor betydelige strategiske utfordringer.
Annonse
Færre aktører
Når markedet krymper, trengs det færre aktører – eller man må utvide markedet. Fabel satser på lyd, og har like store muligheter som andre til å lykkes med podkaster. Men det krever prioritering og investering.
Både Bonnier, Egmont og JP/Politiken er engasjert i aviser og tidsskrifter i sine hjemland. De norskeide forlagene holder seg til bøker.
Det er sannsynlig utenlandske aktører som vil være interessert i å overta Aschehoug. Men forlaget bør forbli på norske hender.
Gyldendal er børsnotert og har mulighet til å kjøpe Aschehoug dersom de ønsker å styrke sin posisjon og ta ut synergieffekter. Begge holder til på Sehesteds plass og eier Fabel sammen.
Vigmostad & Bjørke er mer en oppkjøpskandidat enn en kjøper.
Schibsted drev tidligere forlag, men trakk seg ut for å satse på aviser og TV. Schibsted er i dag en stiftelse som driver med medier. Om de ønsker å gjøre som Egmont og JP/Politiken – og skaffe seg kulturell kapital – bør de slå kloa i Aschehoug.
Amedia satser offensivt på medier både i Danmark og Sverige, og har lokalaviser over hele Norge. Her har de en markedskanal som kunne vært nyttig med Aschehoug i porteføljen.
Det kan være enklere for en stiftelse enn et børsnotert selskap å gjøre et oppkjøp. Et børsnotert selskap må være sikker på at de vil få en god avkastning. En stiftelse har ikke krevende eiere som krever avkastning, men de skal tjene penger for å sikre driften i framtiden.
Spis eller bli spist
Spis eller bli spist. Vi er ikke helt der ennå, men det trengs konsolidering i bransjen – og medier glir mer over i hverandre. «Skomaker, bli ved din lest» er en god strategi i et stabilt marked, men ikke nødvendigvis når store endringer er på gang.
Digitaliseringen er en utfordring for forlagene. Kunstig intelligens truer både det ene og det andre.
Det finnes aktører der ute som sikler etter muligheter til å gå nye veier. Kanskje har noen allerede begynt å lukte på Aschehoug. Eller kanskje er det et forlag med ambisjoner som gjør det.
magne lerø forlagsbransjen aschehoug utenlandske eiere gyldendal kommentar oppkjøp
Annonse
Annet innhold
Aslak Sira Myhres avskjedspresang trekkes tilbake
En varm og god mamma hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg: – Jeg tenkte at det ko…