Kulturrådet beordrer Samtiden ut av bibliotekhyllene

Det er ikke bibliotekene, men et lite utvalg i Oslo som – uten kriterier og i hemmelighet – avgjør hvem som skal få tidsskrifter tilsendt. Velkommen til forvaltningens kameraderi-avdeling.

Samtiden topper listen over tidsskrifter bibliotekene ønsker seg.Ellen Lund

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 18.12.2025 – 09:46 Sist oppdatert 18.12.2025 – 09:47

Annonse

For tredje gang forsøker Kulturrådet å spenne bein på Samtiden. Men den selvbestaltede kultureliten i Oslo, skal ikke klare det denne gangen heller.

Samtiden har i årevis fått støtte via innkjøpsordningen for kritikk og tidsskrifter. Vi hadde forventet rundt 800 000 kroner i støtte for 2024. I november 2023 fikk vi blankt avslag.

Kulturrådet gir ingen begrunnelse. Det nytter ikke å klage. Utvalget er suverent. Blir man ikke kjøpt inn, betaler Kulturrådet heller ikke for at bibliotekene skal få tilsendt tidsskriftet.

I fjor søkte vi om støtte til å anmelde alle debutanter. Vi fikk 150 000 kroner, men beløpet var så lavt at vi vurderte å droppe prosjektet fordi kostnadene er langt høyere enn støtten vi fikk. Vi valgte likevel å gjennomføre prosjektet, selv om Kulturrådet påførte oss et tap. Det positive var at bibliotekene igjen fikk Samtiden i 2025.

Nå har Kulturrådet igjen avslått søknaden – uten begrunnelse, selvsagt. De fant ikke engang å gi oss noen titusener i støtte slik at bibliotekene fortsatt kunne fått tilsendt Samtiden.

«Alle» vil ha Samtiden

Samtiden topper listen over tidsskrifter bibliotekene ønsker seg. Det betyr ingenting for «utvalget av de suverene».

I 2024 var vi ute av bibliotekene, i 2025 inne, og i 2026 er vi ute igjen. Vi håper riktignok at noen bibliotekarer selv betaler for å få Samtiden.

Vi sender et brev til Kulturdepartementet og Tidsskriftforeningen der vi ber om at utvalget blir fratatt retten til å avgjøre hvilke biblioteker som skal få tilsendt tidsskrifter betalt av det offentlige.

Det hører ingen steds hjemme at fem personer som representerer kultureliten, skal avgjøre hvilke tidsskrifter som skal kjøpes inn. Ingen er bedre kvalifisert til å avgjøre dette enn bibliotekene selv.

Det oser av gammel elitisme av dagens praksis.

Det har i år vært en rekke eksempler på tvilsom praksis med tildeling av midler fra utvalg under Kulturrådet.

Ser man på hvem som er medlemmer i utvalget for tidsskrift og kritikk, ser man fort hvilke interesser de representerer. Ingen er inhabile, men når et utvalg får opererer i hemmelighet og uten kriterier, er det vanskelig å sikre seg mot en praksis preget av kameraderi og kulturell elitetenkning.

Et snedig punkt i kriteriene for støtte illustrerer hvordan man kan holde mye søkere unna. Her heter det: «I søknadens budsjett- eller økonomikommentar skal det framgå at tilskuddsmottaker vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minstesatser og vederlagsordninger.»

Det betyr for eksempel at man skal betale 7 800 kroner for en bokanmeldelse. Det er de færreste av dem som får støtte, som betaler så godt. Men er du innafor i det gode selskap, er det ikke så farlig.

At en statlig støtteordning opererer uten eksplisitte kriterier for hvem som skal få støtte, og uten etterprøvbar begrunnelse for tildelingsnivået, svekker ikke bare tilliten – det undergraver selve legitimiteten til ordningen. Som Transparency International påpeker, er åpenhet og etterprøvbarhet fundamentale prinsipper for god forvaltningsskikk: Enkeltaktører må kunne vite hvilke fakta, tall og vurderinger som ligger til grunn for vedtak.

Annonse

Fra Kulturrrådet til Medietilsynet

Da støtteordningen for ukeavisene ble flyttet fra Kulturrådet til Medietilsynet, ble det utarbeidet tydelige kriterier. Tidsskriftstøtten bør forvaltes på tilsvarende måte. At Medietilsynet utvikler en kriteriebasert ordning for tidsskrifter, vil styrke feltet og sikre bedre samsvar mellom offentlige midler og samfunnsoppdrag. Kulturrådet kan fortsatt forvalte noen millioner til kritikk og mer kunstfaglige formater etter skjønn, men den brede tidsskriftstøtten bør ligge der den hører hjemme: i et fagorgan med erfaring fra mediepolitiske virkemidler, transparens og etterprøvbare beslutningsprosesser.

Åpenhet og forutsigbarhet er ikke bare gode forvaltningsidealer – de er selve fundamentet for enhver ordning som skal understøtte demokratiet. Dagens praksis for tidsskriftstøtten mangler disse kvalitetene. Derfor blir det heller ikke mer penger til tidsskriftene.