Museene som magnet for turister

Både Munchmuseet og Nasjonalmuseet, godt hjulpet av sponsorer, tiltrekker seg stadig flere utenlandske turister. Men ikke alle er like fornøyde med museenes kommersielle suksess.

Turistene strømmer til Munchmuseet i Bjørvika i Oslo.Annika Byrde/NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 02.01.2026 – 11:04 Sist oppdatert 02.01.2026 – 11:53

Annonse

Godt over 850 000 har besøkt Nasjonalmuseet i år, mot 946 000 i fjor. Munchmuseet har hatt over 750 000 besøkende i år, mot 730 000 i fjor.

Begge museene kan vise til økning i antall utenlandske turister blant de besøkende. Nasjonalmuseet har hatt en økning på 25 prosent, mens Munchmuseet melder om hele 70 prosent vekst i internasjonale besøkende i 2025.

– Et stort museum med en verdenskjent kunstner som Edvard Munch er en viktig driver for turisme. Det at vi er med på å trekke besøkende til hovedstaden, skaper igjen store verdier for næringslivet i Oslo, skriver Munch-direktør Tone Hansen i en e-post til Klassekampen.

Blant de vel 750 000 som har besøkt Munchmuseet i år, er om lag 70 prosent utenlandske. Nasjonalmuseet økt antallet internasjonale besøkende med 25 prosent i fjor.

Over 70 000 har vært innom Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. Det er en liten oppgang sammenlignet med 2024.

Kistefos-museet

Kistefos-museet i Jevnaker kommune har landet på vel 90 000 besøkende i 2025 og melder også om en markant økning i internasjonale gjester, skriver Klassekampen.

Kode i Bergen melder om 300 000 besøkende ved årsskiftet – en økning på 50 000 sammenlignet med året før.

15. februar i år åpnet Reitan-familien sitt PoMo kunstmuseum i Trondheim. De er meget godt fornøyd med at over 165 000 allerede har besøkt det nye museet.

I Kristiansand er de i fyr og flamme over at Kunstsilo er kåret til verdens vakreste museum. Antallet besøkende er økende.

Generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, sa til Samtiden i desember at hun tror prisen vil føre til at flere tar turen innom Kristiansand i årene som kommer. Hun tror prisen kan få effekt utover Kunstsilo, og at flere rundt om i verden blir oppmerksomme på at det finnes mange museer i Norge som er verdt å besøke.

Annonse

Norge – en kunstnasjon

Norge styrker altså sin posisjon som kunstnasjon på den internasjonale arenaen. Det er et resultat av at myndighetene har investert milliarder i nybygg.

Det har stått strid om flere av investeringene. Hardest var striden rundt Kunstsilo i Kristiansand. I dag er Kunstsilo blitt byens stolthet. Det initiativtakerne håpet på, er i ferd med å skje: Flere turister kommer til byen for å se kunst av første klasse.

Hvor store de økonomiske ringvirkningene er for Kristiansand og Oslo, er det ikke regnet på. Det bør noen gjøre. Det er viktig at museenes kommersielle potensial blir løftet fram og drøftet.

Museene er ikke avhengige av ro og fred for å vise framgang. Det har i høst vært en intens strid rundt Nasjonalmuseet knyttet til den israelske kunstneren Noa Eshkols «Sørgeteppe», som ble stilt ut i mai. I høst kom det krav om at Eshkols verk måtte tas ned fordi det ble oppfattet som støtte til «Israels pågående folkemord av palestinerne».

Direktør Ingrid Røynesdal gjorde det klart at det ikke var aktuelt å fjerne sørgeteppet og viste til at museet skal verne om den kunstneriske ytringsfriheten.

Over femti fast ansatte ved museet kritiserte ledelsen i et innlegg i Morgenbladet, hvor de hevdet at museets faglige legitimitet og tillit både i kunst- og museumsverdenen og hos publikum sto i fare.

100 kunstnere og kulturarbeidere deltok i en «sit-down»-aksjon i rommet hvor Noa Eshkols «Sørgeteppe» var hengt opp.

«Sørgeteppet»

Nærmere 200 kunstnere og kulturarbeidere protesterte mot «Sørgeteppet» i et innlegg i Morgenbladet i november.

Striden rundt «Sørgeteppet» vil nok roe seg, men Nasjonalmuseet vil fortsatt leve i en spenning knyttet til politisk profilering og hvor stor plass det kommersielle elementet skal ha.

Det er nok av dem som mener museene skal holde seg unna kommersialisering og jakt på sponsorinntekter. Det mener ikke politikerne. De forventer at museene skal utnytte muligheten for egeninntjening.

Når flere utenlandske turister besøker Munchmuseet og Nasjonalmuseet, skyldes det blant annet samarbeidet med Viking Cruises.

Når skipene ankommer Oslo, får cruiseturistene mulighet for prioritert tilgang til museene. De fristes med en eksklusiv visning «bak kulissene» og en privat visning av flere av de mest kjente kunstverkene.

Det er Viking Cruises som presenterer sitt tilbud til de som er om bord i skipet. For museene er ikke opplegget for turistene noe spesielt.

Slike opplegg er ikke forbeholdt utlendinger. Også norske grupper kan kjøpe seg et eksklusivt besøk i museet. Dette betyr ikke reduserte åpningstider eller begrensninger for publikum flest.

Viking Cruises har vært en av Munchmuseets hovedsponsorer i flere år. I år samarbeider de også med Nasjonalmuseet. Hvor mange besøkende Viking Cruises står for, er ikke kjent. Heller ikke hvor mye de sponser museene med hvert år.

Når interessen internasjonalt øker for å se Kunstsilo, Munchmuseet eller Nasjonalmuseet, vil det bety flere kommersielle opplegg. Politikerne er fornøyde. Ledelsen ved museene leverer varene.

Med jevne mellomrom står noen fram med bekymringer for at museenes ledelse blir for opptatt av inntjening og antall besøkende, og for at det skal føre til en nedprioritering av det kunstfaglige. Det er det ingen fare for, vil ledelsen svare.

kunstsilo kommersialisering kommentar nasjonalmuseet magne lerø munchmuseet turisme

Annonse