Oktober-forfatterne trenger en stiftelse – ikke en svensk eier
Noe av det mest risikofylte man kan kjøpe, er et forlag. 88 Oktober-forfattere advarer. De burde fått en stiftelse som eier – slik de fleste avisene har fått.
Forlagssjef Mads Nygaard, her på Aschehougs hagefest, har forståelse for at Oktober-forfatterne vil at forlaget skal få fortsette som i dagTerje Pedersen/ NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 24.11.2025 – 10:57 Sist oppdatert 24.11.2025 – 12:57
Annonse
88 forfattere fra forlaget Oktober har signert «Oktoberbrevet 2025», publisert i Klassekampen før helgen. Brevet inneholder fem krav til dagens eiere og mulige kjøpere av Aschehoug. Hovedbudskapet er at Oktober må beholde sin litterære profil og autonomi.
Aschehoug, eid av Nygaard-familien siden 1888, skal selges. Blant mulige kjøpere nevnes svenske Bonnier. Dette har skapt bekymring for norsk eierskap og forlagets fremtid.
Forfatterne mener at en ny eier må forstå Oktober-forlagets særpreg og posisjon i Norge og Europa. De skriver at det er ønskelig med en norsk eier, men at det ikke er avgjørende. Det viktigste er at eieren har respekt for det norske litterære systemet.
Ikke slås sammen
Forfatterne skriver videre at Oktober ikke må slås sammen med andre forlag og at de også i fremtiden ha en uavhengig salgs- og markedsavdeling.
Aschehoug-sjef Mads Nygaard kaller brevet en «kjærlighetserklæring» til Oktober og støtter kravene om autonomi. Han ser brevet som en støtte til den måten Aschehoug har utøvd sitt eierskap på.
Det er Linn Ullmann, Niels Fredrik Dahl og Espen Søbye som har tatt initiativet til brevet. Flere av landets største forfattere hører til på Oktober. Vi nøyer oss med å nevne, i tillegg til initiativtakerne, Karl Ove Knausgård, Per Petterson og Maria Navarro Skaranger.
Brevet har en konstruktiv tone, men det bør leses som en advarsel: Dersom Oktober blir noe annet enn det de er i dag, kan forfatterne flytte til et annet forlag.
Det er forfatterne som representerer verdien i et forlag. Oktober har også redaktører som er gull verd. Når en redaktør melder overgang til et annet forlag, følger gjerne noen forfattere med.
Det har så langt gått bra med danske JP Politikens overtakelse av Kagge forlag. Det skjedde i flere trinn, og grunnleggeren Erling Kagge var med i en overgangsfase.
Annonse
Norsteds mister forfattere
I 2016 ble det tradisjonsrike svenske forlaget Norstedts kjøpt opp av strømmetjenesten Storytel. Norstedts har mistet flere betydningsfulle forfattere de siste årene. Dagens Nyheter meldte nylig at den sjette boken i Karl Ove Knausgårds «Morgenstjerne»-serie, Jeg var lenge død, ikke kommer ut på Norstedts. Han har meldt overgang til Albert Bonniers forlag.
Når forfattere forlater Norstedts, sies det å ha sammenheng med at de ikke prioriterer kvalitetslitteratur like høyt som tidligere, og at de satser mer på lydbokutgaver enn papirbøker.
Storytel vil argumentere med at de leverer det markedet vil ha. Lydbøker er i vinden. Men forfattere og mange lesere vil verne om og styrke papirboken.
Det kunne ha styrket forlaget ytterligere om de sto fram som eierløse og at overskudd skal brukes for å sikre utgivelse av kvalitetslitteratur. Ikke én krone skal gå som utbytte til eiere.
Forfatterne i Oktober ønsker ingen endring. Det kan de neppe regne med. De fem siste årene har Oktober forlag gått med 6 160 000 kroner i underskudd. Underskuddet i 2024 var litt under én million.
En ny eier som har måttet betale mange millioner for Oktober forlag, vil legge opp til at driften må gå med overskudd. De vil neppe være like beskjedne som Aschehoug med å kreve positive resultater.
Aschehoug vil ikke selge forlagsvirksomheten med en klausul om at Oktober må få fortsette som i dag. Forfatterne lurer seg selv om de tror det. De lurer også seg selv om de tror at en ny eier vil forplikte seg til å drive Oktober som i dag.
Må ha overskudd
Når forfattere tenker seg om, forstår de at et aksjeselskap må drive med overskudd. De har vært heldige med å ha hatt «snille» Aschehoug som eier i mange år.
Forlagene sier de må balansere hensynet til både børs og katedral. Aschehoug har ikke sviktet katedralen. Men forlagsbransjen som helhet ser ut til å legge større vekt på børsen.
Alle de store norske forlagene er aksjeselskaper. Det betyr at de har eiere som vil ha avkastning. Følgelig må driften gå med overskudd.
Avisene viser også til at de er både børs og katedral. Men her har det skjedd en endring de siste årene. Både Amedia og Schibsted er blitt stiftelser. De er opptatt av å drive med overskudd, men det er ingen eiere som skal ha utbytte. Midlene stiftelsen rår over, skal brukes til å realisere formålet.
Vi hadde trengt et betydelig forlag her til lands eid av en stiftelse. Det hadde vært det beste for Oktober. Det kunne ha styrket forlaget ytterligere om de sto fram som eierløse og at overskudd skal brukes for å sikre utgivelse av kvalitetslitteratur. Ikke én krone skal gå som utbytte til eiere.
Skal forfatterne redde Oktober, bør de aksjonere for å få en del av landets rikeste til å bidra med kapital til en stiftelse. Det er nok også noen tusen lesere som ville bidratt med en skjerv for å sikre at Oktober kan forbli et uavhengig forlag på norske hender.