Stoltenberg – hardhendt vokter av oljeformuen

Stoltenbergs oljefond-kupp • Oljefondet som Ukraina-garantist • Lykke med Ine Marie Eriksen Søreide • Tilsynsveldet brer om seg • Sluttpakke til alle • Og amming i bassenget

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 07.11.2025 – 14:20

Lesetid: 5 min

Annonse

Stortingets vedtak om å sette Etikkrådet for Oljefondet på pause fram til våren 2027, er et av de mest spektakulære politiske kuppene i Norge på lang tid. Det er Jens Stoltenberg som har hatt regien.

Vanligvis legger regjeringen fram et forslag som Stortinget får tid til å vurdere før det fattes vedtak. Hvor lang tid Stortinget trenger, varierer fra sak til sak. Partiene skal få tid til å vurdere konsekvensene og eventuelt foreslå endringer.

Stoltenberg varslet for to uker siden at han mente det var nødvendig å vurdere det etiske retningslinjene for Oljefondet. I noen tilfeller burde det være en høyere terskel for at fondet skulle selge seg ut, mens det i andre tilfeller burde gå raskere, hevdet han.

 Å sette Etikkrådet på pause vil ha større betydning for landets økonomi enn om regjeringen presses til å bruke ti milliarder eller mer av Oljefondet for å få budsjettet vedtatt.

SV og Rødt hørte hva han sa, uttrykte skepsis, men fyrte ikke av kanonene. De regnet med at de kunne komme tilbake til saken under budsjettforhandlingene, når utvalget skulle nedsettes og et nytt forslag til etisk regelverk skulle legges fram.

Så tok Jens Stoltenberg SV, Rødt og MDG på senga. Etikkrådet skulle settes på pause umiddelbart for å hindre at fondet solgte seg ut av flere globale giganter som Caterpillar. Siden fondet solgte seg ut av dette selskapet i august, har Oljefondet gått glipp av en kursoppgang verdt 7 milliarder kroner.

Slik kan vi ikke fortsette. Vi vil tape milliarder om Oljefondet ikke lenger kan være et globalt indeksfond, var beskjeden fra Stoltenberg.

Enige på kammerset

Høyre, Frp, Venstre, KrF og Sp hadde på kammerset blitt enige med Ap om at det beste var å skjære igjennom med en gang, framfor å ha en langvarig debatt utover høsten om Etikkrådet skulle settes på pause.

SV, Rødt og MDG har ikke kommet over nederlaget. De kaller det et svik og lover harde budsjettforhandlinger etter at Ap gikk bak ryggen deres og sikret flertall sammen med de borgerlige.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Politikere – mer «spill», mindre ledelse
• Varslinger som pengesluk og sløsing
• Ukrainas tynnslitte håp om fred

Jens Stoltenberg kan notere seg en seier som smaker godt. Å sette Etikkrådet på pause vil ha større betydning for landets økonomi enn om regjeringen presses til å bruke ti milliarder eller mer av Oljefondet for å få budsjettet vedtatt.

Det spekuleres i om Stoltenberg er drevet at frykt for at Donald Trump skal straffe Norge dersom vi fortsetter å selge oss ut av amerikanske giganter. Det er umulig å si. Men vi kan trygt regne med at ambassadør Anniken Huitfeldt allerede har informert dem som trenger å vite at Norge er til å stole på.

Stoltenberg var imot et eget etikkråd da det ble opprettet. Han har hele tiden ment at fondet i prinsippet skal kunne investere i alle lovlige selskaper.

Annonse

Oljefondet som politisk redskap

Ideen om at Oljefondet skal stå som garantist for at EU overfører 140 milliarder euro – som Russland har stående i en bank i Belgia – til Ukraina, er ikke død. Guri Melby (V) har sagt hun er for. Det samme har Høyre, SV, Rødt og MDG sagt, men med forbehold: «Dersom regjeringen foreslår det».

Melby har bedt Jonas Gahr Støre komme til Stortinget for å svare på om Norge vil bruke fondet som garantist.

Stoltenberg og Støre snakker nok sammen. Et typisk Støre-svar vil være «på den ene og på den andre siden». Da åpner han for en debatt om Oljefondet og Norge skal risikere å stille seg i front for å finansiere krigen i Ukraina.

Sier Støre klart nei, vil Melby anklage regjeringen for å svikte Ukraina.

Mer til kommunene

Selv om budsjettforhandlingene ikke er i gang, ser det ut til at kommunene kan regne med mer penger. Det trenger de egentlig ikke, ifølge Stoltenberg. Han avviser i Nationen påstanden fra KS om at vi er inne i den verste kommunekrisen på 40 år, og minner om at bare 2,6 prosent av befolkningen bor i Robek-kommuner.

Han viser til at bevilgningene til kommunene først ble økt med fem milliarder, og deretter med 1,5 milliarder ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Dette videreføres i 2026, og regjeringen legger ytterligere 4,2 milliarder på toppen.

Han legger til at han aldri i sine år i politikken har hørt en ordfører si at han har nok penger.

Annonse

Tilsynsveldet

Noen som garantert ikke får kutt i bevilgningene, er landets tilsyn. De eser ut overalt. Medietilsynet skal nå dele ut Ibelinprisen til ungdom. Nå vil noen at Mattilsynet skal få flere ansatte for å holde lakseindustrien bedre i ørene.

Likestillingsombudet har kastet seg på Facebook med innlegg som oser av følelser og aksjonsiver for å skaffe seg oppmerksomhet i ekkokammeret. Abort og voldtekt er en sikker vinner.

Jeg har denne uken skrevet om hvordan tilsynene stadig utvider sin aksjonsradius. De vokser fordi politikerne vil regulere stadig mer. Noen må passe på. Slik utvides byråkratiet – og rapportmengden i samfunnet øker.

Matprisene

Politikerne forsøker litt av hvert for å få ned matprisene som ikke gir resultater. Grunnen er at høye matpriser er villet politikk. Finansdepartementet sier det rett ut: Det er importvernet som fører til høyere priser enn i nabolandene. Det vil politikerne beholde for å sikre landbruksproduksjon i hele landet.

Senterpartiet vil bruke rundt 10 milliarder for å få redusere matmomsen til 10 prosent. Det vil de ikke vinne fram med i forhandlingene om neste års budsjett.

Regjeringen vil neppe lykkes med å øke konkurransen i matbransjen selv om de har økt bevilgningene til Konkurransetilsynet. Konkurransen er ikke problemet, skriver jeg.

Sluttpakke til alle

Om det er fordi de skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) at NHO skal nedbemanne, er ikke godt å si. De vil i alle fall at rundt 10 prosent av de 300 ansatte skal slutte. De velger å tilby en frivillig sluttpakke til alle i håp om at «de rette» vil benytte seg av sjansen.

Det betyr ikke at alle som ønsker sluttpakke får det. De flinkeste vil de beholde.

Men det er nettopp noen av de flinkeste som har størst mulighet til å få seg ny jobb. Så det er ikke sikkert de kommer i mål, selv med et raust tilbud til alle ansatte.