Beredskap mellom flopp og berettigelse
For noen år siden skulle det handle om bærekraft. Nå er det beredskap som gjelder. Alle skal med. Og forlagene kaster seg på bølgen, med et lønnlig håp om at det er noen kroner å tjene.
Trend i tiden. Når Kong Harald snakker om beredskap, håper forlagene det også ligger an til godt salg av beredskapbøker.Cornelius Poppe/ NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 16.01.2026 – 07:50 Sist oppdatert 16.01.2026 – 08:13
Annonse
Den ene bølgen følger etter den andre. Alle har sin begrunnelse – og berettigelse, i alle fall et stykke på vei. For aktører i et marked gjelder det å utnytte de vinder som blåser, så lenge det varer.
Da vi for alvor tok klimakrisen inn over oss, var det bærekraft det handlet om. Her lå muligheten for støtte, oppmerksomhet -og markedet ville ha det. Forlagene fulgte opp. Kulturlivet likeså.
Kulturlivet er fortsatt inne i den politisk styrte mangfoldsbølgen. Vi får se hvor lenge det varer.
Når både kongen og statsministeren i sine nyttårstaler peker på den spente internasjonale situasjonen, på at vi ikke kan utelukke at vi igjen kan bli rammet av krig eller katastrofe, og at vi derfor må være forberedt – da er det alvor.
Nå er det beredskap som gjelder.
Forlagens planer
Vårt Land har sjekket forlagenes utgivelsesplaner og hentet fram bøkene som handler om beredskap.
Aschehoug er allerede ute med Den lille beredskapsboken, skrevet av Henning Carr Ekroll. Den handler om det du må vite for å bli mindre bekymret og bedre forberedt.
I slutten av januar kommer antologien Totalberedskap, redigert av Per Martin Norheim-Martinsen.
I mars lanserer Jon Reichelt Tålekraft. Han er lege og offiser, kjent fra Kompani Lauritzen.
Helge Mehus har bakgrunn fra Beredskapstroppen og PST, og jobber i dag i det private næringslivet. I april kommer han med Når alt står på spill – beredskap.
Dette er i vår. Det kommer nok flere beredskapsbøker til høsten også, om ikke beredskapsvinden løyer.
Forlagene startet å ri på beredskapsbølgen i fjor. Da ble Som pingviner i kamp, med undertittelen Hvordan bygge innovasjonskraft for forsvar av Norge, gitt ut. Norge under hybrid angrep – er vi forberedt? og Beredt – forsvarsevne og motstandskraft ble også gitt ut.
Siden forlagene fortsetter satsingen i vår, må det være en viss interesse i markedet.
Annonse
Den lille beredskapsboken
Henning Carr Ekroll har også skrevet bok om krigen i Ukraina. Han er alltid beredt – og gir sine råd i Den lille beredskapsboken.
I leiligheten hans på Grünerløkka har han noen 10-liters dunker med vann, sambandsradio, bensinaggregat, lapskaus på boks – blant annet. Han er klar for krig og krise.
Han sier til Vårt Land at både pandemi, krigen i Ukraina, klimautfordringer og episoder med strømbrudd og kommunikasjonssvikt har bidratt til den økte interessen for beredskap.
Totalberedskap gis ut på Gyldendal Akademisk om noen uker. Per Martin Norheim-Martinsen, professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk ved NMBU på Ås, har redigert antologien. Her kan vi lese om alt fra matsikkerhet og krisekommunikasjon til digital sårbarhet og kunstig intelligens.
– Hvis vi skal lykkes med å løse utfordringene i vår tid, må vi tenke lengre, dypere og bredere. Som samfunn har vi på et vis sagt oss fornøyd med å koordinere og samordne oss i en krise. Men hvor er de store samfunnsbyggende planene fra etterkrigstiden? Og hvor er samfunnets ambisjoner for å stake ut en retning for å løse utfordringer på lengre sikt? spør Norheim-Martinsen.
For ham er totalberedskap «den nye bærekraften».
Regjeringen kaller 2026 totalforsvarsåret og bruker «trygghet» som overskrift for politikken som skal føres. Statsminister Jonas Gahr Støre nevnte «trygghet» 17 ganger i sin nyttårstale.
Så markedet burde være der. Det håper i alle fall forlagene. Det er ikke godt å vite.
Folk kan nok skaffe seg noen liter vann og noen bokser lapskaus. Men vil de skaffe seg ei bok for å lese om alt de bør være forberedt på?
For de med anlegg for å bli «preppere» kan det være flere godbiter i forlagenes lister over kommende utgivelser. Men orker folk dette beredskapskjøret?
Sikkerhetsjag
Professor i pedagogikk Paul Otto Brunstad advarer. Frykt og sikkerhetsjag kan bli en trussel i seg selv. Han peker på at alt som skal være «totalt», fort kan drive mot det totalitære.
– Jeg er redd for at ropet etter mer sikkerhet lett kan bidra til å svekke den friheten og de verdiene som sikkerheten egentlig skal sikre, sier han til Vårt Land.
I en tid der det også jages etter «selvoptimalisering», advarer han mot at beredskapstenkningen nører opp under kravet om å ta kontroll over eget liv og hele tiden bli en bedre utgave av seg selv.
Det blir veldig slitsomt å jakte total beredskap hver eneste dag. Pumpes det mye frykt inn i samfunnet, vil det føre til at flere anstrenger seg i beredskapens navn. Å bli drevet av frykt, er ingen oppskrift på et godt liv.
Trenden kan snur før det går for langt. På vårlisten for 2027 kan vi kanskje finne boken Slapp av – det går bra.