Høyre vil ha mer norsk kultur i skolen
Høyre vil ha mer kristendom og færre bønnerom i skolen. Skolen skal fungere som «samfunnslim» og definere «det norske».
Mathilde Tybring-Gjedde vil ha mer norsk kultur i skolen.Emilie Holtet/ NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 21.01.2026 – 10:44 Sist oppdatert 21.01.2026 – 11:24
Annonse
Når Høyre kommer med skolepolitiske utspill, er vi vant til at det handler om mer vekt på kunnskap i basisfag, karakterer, kompetanseløft for lærere og strengere disiplin.
Nå svarer partiet på debatten om norsk kultur med at det er i skolen grunnlaget for å forstå norsk kultur skal legges. Skolen skal fungere som samfunnslim. Det skal legges større vekt på kulturarv, felles verdier og kunnskap.
– Skolen skal tilbake til røttene, heter det.
– Skolen skal ikke speile samfunnet eller være en underholdningsmaskin, men sikre kunnskap, felles verdier og norsk kultur, sier utdanningspolitisk talsperson Mathilde Tybring‑Gjedde til Vårt Land.
Partiet foreslår felles innholdslister – en slags kanon – i fag som norsk, musikk og samfunnsfag, slik at elever over hele landet møter noen av de samme temaene. Målet er å styrke fellesskap og motvirke polarisering i et mer mangfoldig samfunn.
Ikke bønnerom
Høyre vil ikke ha bønnerom i skolen fordi den ikke skal «tilrettelegge for religiøs tilbedelse», heter det i programforslaget.
– Vi foreslår ikke et nasjonalt forbud, men sender et klart signal til skoleeiere som ikke ønsker bønnerom, sier Tybring‑Gjedde. Partiet viser til tilbakemeldinger fra minoritetsrådgivere om press på elever om å være «religiøse nok», særlig under høytider.
Høyre vil samtidig snakke opp skolegudstjenester. Tybring‑Gjedde beskriver dem som en viktig arena for å formidle kultur, historie og tradisjon – uten at det blir forkynnelse.
De siste tiårene har det vært lagt vekt på kritisk tenkning og kreativitet i skolen. Det er vel og bra, men Høyre mener det nå må legges mer vekt på grunnleggende kunnskap om Norge, historie og kultur, inkludert kristendommens særstilling.
Noe av dette kan Høyre få regjeringen med på. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har vært opptatt av å sikre at skolen formidler viktige historiske hendelser og sentrale drivkrefter i det vi i dag kaller norsk kultur. Hun vil ha en veileder, en felles kanon, om litteratur, historiske begivenheter og sanger som kan være samlende for alle norske elever. Hun har også forsvart skolegudstjenestenes plass i skolen.
Annonse
Regjeringen går neppe så langt
Regjeringen er likevel neppe med på å kjøre fram kristendommens fram slik Høyre legger opp til, samtidig som man strammer inn på bønneromsaktiviteter knyttet til muslimske elever.
KrF vil kaste seg om halsen på Høyre. Frp vil sannsynligvis legge seg på samme linje, Senterpartiet også, men ikke Venstre, SV og Rødt.
Høyre legger ikke opp til å endre KRLE-faget. Tybring‑Gjedde vegrer seg for å bli for detaljert om hva elevene konkret bør lære. Hun sier ikke at alle må lære om slaget på Stiklestad, men at det er naturlig å forstå hvorfor vi feirer 17. mai, våre høytider som jul og påske, og de krigene og store historiske hendelsene Norge har opplevd eller vært en del av.
I fjor hadde vi en diskusjon om Norge burde få en kulturkanon slik Sverige har. Det ble det ikke noe av. Det var for få som er overbevist om at en slik kanon ville få nevneverdig betydning.
Høyres og Nessa Nordtuns kanon
Det Høyre og Nessa Nordtun nå snakker om, kan likevel føre til at det utarbeides en slags kulturkanon for skolen. Det vil bli mye leven før en eventuell kanon kan vedtas.
I et stadig mer mangfoldig og polarisert samfunn vil Høyre at skolen skal fungere som «et samfunnslim». Det er en god intensjon i en tid der sosiale medier raskt skyver oss inn i ekkokamre. Da blir det viktigere å løfte fram det som forener oss.
Når blikket vendes bakover i historien, blir kristendommen mer synlig. Den har i flere århundrer vært med på å forme og definere norsk kultur. Andre trossamfunn har ikke spilt en tilsvarende historisk rolle. Dette kan ikke underslås. Derfor vil kristendommen fortsatt ha en særstilling i