Varsling som kampmiddel
To nye eksempler viser hvordan alminnelige konflikter gjøres om til varslinger som mediene begjærlig griper fatt i, og følgelig kan konflikten eskalere.
Professor Guttorm Schelderup i femte etasje ved Handelshøgskolen i Bergen har sendt et varsel mot to forskere i syvende etasje.Stian Lysberg Solum/NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 18.02.2026 – 10:53 Sist oppdatert 18.02.2026 – 11:06
Annonse
Vi hører nesten ikke om konflikter og varslinger knyttet til arbeidsmiljøet i bedrifter. Om vi tror det skyldes at det meste er mer problemfritt der, er vi på villspor. Grunnen er at man sjelden kommer noen vei med å legge ut om interne problemer i en bedrift.
Det betyr ikke at det ikke klages på ledere som gjør en for dårlig jobb. Men problemene løses internt, enten ved at det ryddes opp eller at noen slutter. Sluttpakker kan sitte løst. Bedriftens ledelse gir heller en sluttpakke enn å la en konflikt vokse ut i offentligheten og bidra til å svekke omdømmet.
I akademia varsles det nå og da, og i går kunne Dagens Næringsliv (DN) presentere en sjelden variant av varsling ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Her har professorene Guttorm Schjelderup og Petter Bjerksund i femte etasje levert inn et varsel på professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland, som holder til i sjuende etasje.
De holdt det gående i fjor høst i DN med å debattere formuesskatten. Også fem andre forskere deltok i debatten. Men Thorburn og Mæland opererte i en klasse for seg, mener Schjelderup og Bjerksund. Etter noen runder mellom representanter fra femte og sjuende etasje i DNs spalter, fikk Schjelderup og Bjerksund nok.
Fagfellevurdert
De viser til at deres forskning er fagfellevurdert og kvalitetssikret. Derfor mener de at ingen ved NHH kan hevde at deres modell og forutsetninger er gale, uten selv å få disse påstandene fagfellevurdert og publisert i et forskningstidsskrift.
– Vi mener dette er brudd på normale vitenskapelige normer. Når de ikke publiserer sine resonnementer i de former som faget krever, unndrar de seg den kvalitetssikringen som all sunn akademisk diskusjon hviler på, mener Schjelderup og Bjerksund.
Thorburn og Mæland mener vitenskap drives fram nettopp gjennom kritikk, revisjon og nye perspektiver.
– Når forskere trekker ulike konklusjoner, er det ikke et tegn på normbrudd, men et uttrykk for at vi står overfor komplekse spørsmål som fortjener en åpen, grundig og kritisk diskusjon, skriver de. De beklager riktignok å ha brukt uttrykket «regnefeil». De burde kalt det «modellfeil».
Det er ikke noe nytt at det krangles om faglige spørsmål i akademia så busta fyker. Thorburn og Mæland har ikke kommet på kant med noen lover. Det er også tvilsomt at de har beveget seg på tynn is i forhold til interne regler for forskningsformidling og debatt. Dette er det lite å gjøre noe med. Muligens kan noen i sjette etasje invitere de stridende parter til å snakke sammen. Prøv med vafler. Ifølge filmen Oslo om forhandlingene som førte til Oslo-avtalen, gjorde Mona Juul og Terje Rød-Larsen stor suksess med vafler for å løse opp stemningen.
Det blir ikke vafler til den som har sendt inn en bekymringsmelding om en ansatt som skal ha gjort seg skyld i «maktmisbruk» og «alvorlige grenseoverskridelser» ved Modum bad. Han fikk etter to dager svar fra HR-sjefen, skriver Vårt Land. Der heter det at de kun behandler saker som har relevans for arbeidsforholdet. Følgelig vil de ikke følge opp bekymringsmeldingen.
Annonse
Modum bad
Den som har sendt inn bekymringsmeldingen, reagerer på at Modum Bad ikke vil gripe fatt i saken. Vårt Land har også kontaktet advokat Toril Wik, som minner om at arbeidsgiver har plikt til å undersøke varsler, og at det skal være en lav terskel for det.
Administrerende direktør Kari Anne Vrabel sier de kjenner saken godt. Hun er enig i at alle bekymringsmeldinger skal tas hånd om på en forsvarlig måte, og at regler og interne prosedyrer skal følges. Hun hevder det er slik de har behandlet denne saken.
Hadde dette skjedd i en kommune, kunne det fort gått politikk i saken. Fagorganisasjonene kunne krevd en bredere behandling.
Her prøver den som har sendt inn bekymringsmeldingen med å få Vårt Land til å ta fatt i saken. Mediene liker varslinger, fordi det handler om en konflikt og som regelen kritikk av ledelsen.
Noen tror de må koble på jurister om de får et varsel. Det kan enda flere komme til å tro når KI tas i bruk når varsler skal sendes inn. Dagens Perspektiv har pekt på at KI fører til at flere varsler blir rettsliggjort.
Arbeidsgivere må kunne holde fast ved at de er i stand til å ta stilling til om det er grunnlag for det et varsel handler om, uten å sette i gang en prosess der utenforstående trekkes inn. Om et varsel oser av jus, trenger ikke et tilsvar gjøre det.
varsling kommentar arbeidsmiljø akademia modum bad magne lerø norges handelshøyskole
Annonse
Annet innhold
Alt du trenger å vite for å lykkes med avrettingsmasse
Danmarks beste gourmetrestauranter – Smaksopplevelser du sent vil glemme