Europa trenger ikke flere atomvåpen

Atomvåpen i Europa vil utløse et vanvittig rustningskappløp og skape økt utrygghet. Heldigvis er det vanskelig å se for seg at Europa vil ende opp med én statsleder som får fullmakt til å avfyre atomvåpen på vegne av hele kontinentet.

Jonas Gahr Støre åpne for å snakke om atomvåpen i Europa. Det bør forbli med snakket.Rune Stoltz Bertinussen/NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 04.02.2026 – 11:17 Sist oppdatert 04.02.2026 – 14:35

Annonse

– Jeg tror vi må snakke om europeisk kjernevåpenavskrekking, men det må være innen Nato, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en debatt på Oslo Security Conference, arrangert av Den norske Atlanterhavskomité.

Støre sa ikke mer enn at han ønsket å «snakke om det». Det kan bety at han åpner for tanken, eller at han vil problematisere og eventuelt avvise ideen om at Europa skal skaffe seg egne atomvåpen.

Frankrike og Storbritannia har allerede atomvåpen. De har relativt få, og de er ment for å beskytte eget territorium. De utgjør ingen direkte trussel mot Russland.

Det er USA og Russland som besitter tilstrekkelig mange atomvåpen til å ødelegge både egne land og Europa flere ganger. Denne terrorbalansen, basert på gjensidig avskrekking, har fungert på sitt vis i over 70 år. USA og Russland vet at dersom de bruker atomvåpen mot hverandre, vil det innebære gjensidig ødeleggelse.

Forsvarskjold

Ingen av dem vil klare å bygge et forsvarsskjold som gir reell beskyttelse mot atomvåpen.

I forbindelse med krigen i Ukraina har Russland truet med bruk av atomvåpen. Truslene har ikke primært vært rettet mot USA, og heller ikke mot Ukraina isolert sett, men mot europeiske land dersom de bidrar i krigen på en måte som kan føre til at Russland mister Krim og Donbas, som de har erobret.

Russland har definert disse områdene som vitale sikkerhetsinteresser og har justert terskelen for bruk av atomvåpen deretter.

Det er blitt stadig flere som hevder at Nato i realiteten er i ferd med å svekkes, og at vi ikke lenger kan være sikre på at USA vil stille opp militært dersom et Nato-land blir angrepet, slik artikkel 5 i Atlanterhavspakten fastslår.

Donald Trump omtaler Europa på en måte som gjør at prinsippet «én for alle, alle for én» ikke lenger fremstår som selvsagt. For Trump er det avgjørende hva som til enhver tid tjener USAs interesser.

Splittelsen mellom USA og de europeiske Nato-allierte har gitt ny fart til debatten om en europeisk atomparaply.

Annonse

Avskrekking i Europa

Forsvarsforsker Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, sa nylig til Dagsavisen at behovet for en egen europeisk avskrekking blir stadig tydeligere.

– Du må ha en form for avskrekking som alle europeere kan stole på. Det er mange som mener dette er nødvendig, og jeg tror egentlig det også, sier han.

Erlend Svardal Bøe, helsepolitisk talsperson for Høyre på Stortinget, mener Norge bør oppheve selvpålagte restriksjoner mot lagring og stasjonering av atomvåpen på norsk jord i fredstid. Han begrunner dette med at atomvåpen er en sentral del av Natos kollektive forsvar.

Atomvåpen er imidlertid ikke en sentral del av Natos kollektive forsvar i Europa i dag. Det Nato-landene har blitt enige om, er å mer enn doble bevilgningene til det konvensjonelle forsvaret.

Det kommer neppe til å skje i det omfanget som er varslet. Det er heller ikke behov for det. De fleste europeiske land har verken økonomi eller politisk handlingsrom til en så rask opprustning. Spania er hittil det eneste landet som åpent har sagt at de ikke vil prioritere en slik opptrapping.

Det kan vi kanskje også spare oss for. Tormod Heier, mangeårig oberstløytnant og i dag professor ved Forsvarets høyskole, sier til NRK at det er lite sannsynlig at Russland vil angripe Europa med konvensjonelle våpen.

Heier peker på at Europa har tre ganger så store konvensjonelle styrker som Russland, en langt større befolkning og en betydelig sterkere økonomi. Dersom Russland vil forsøke å ramme Europa, vil det trolig skje gjennom hybrid krigføring og ramme oss der vi er mest sårbare. Han nevner blant annet kritisk infrastruktur og olje- og gassledninger.

Storkrig

Det er bortkastet å bruke milliarder på å ruste oss for en konvensjonell storkrig med tusenvis av soldater og stridsvogner.

I en artikkel i Samtiden peker Sverre Lodgaard på at framtidens konflikter ikke først og fremst vil dreie seg om atomvåpen. De tjener til avskrekking, men kan ikke brukes uten at man må regne med total ødeleggelse. Han skriver:

«Løsningen på avskrekkingsproblemet ligger derfor i langtrekkende konvensjonelle våpen. Treffnøyaktige missiler med hypersonisk hastighet kan ødelegge fly før de tar av, missiler før de skytes ut og fartøy før de rekker å forlate havnene, og dermed erstatte atomvåpen i slike roller. Russerne ligger et hakk foran med missiler som kan bære begge våpentyper, men Europa kommer etter. Det er langt fra problemfritt: Vi er på vei inn i et nytt destabiliserende missilkappløp som minner om 1980-tallet og som kaller på nye rustningskontrollerende tiltak».

Det er droner og langtrekkende raketter det i økende grad vil dreie seg om. Her ligger Russland langt framme. Deres nye hypersoniske rakett heter Oresjnik. Den er så langt bare avfyrt to ganger, og da uten maksimal sprengladning. Raketten flyr så raskt at Nato i dag ikke har operative våpensystemer som kan skyte den ned.

Russland har foreløpig ikke produsert mange slike raketter, men nok til å kunne true med bruk. Det vil i så fall skje i direkte tilknytning til krigen i Ukraina.

Storbritannia sier at de er i gang med å utvikle tilsvarende våpen, men det ligger et stykke fram i tid.

Det er lov å tenke høyt om Europas framtidige sikkerhetsstruktur. Men vi bør bruke lite tid på å diskutere nye atomvåpen. Det mest effektive vi kan gjøre, er å gå i dialog med Russland før våpenkappløpet løper løpsk.

Vi har tidligere klart å tråkke på bremsen. En rekke avtaler om våpenkontroll og avspenning er inngått de siste 50 årene. Tiden er inne for nye avtaler, ikke for maksimal opprustning.