EU skyves ut på sidelinjen i forsvarspolitikken
EU fabler om en storstilt satsing på forsvar og sikkerhet der Brussel-ledelsen sitter i førersetet. Glem det. Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen og Italia må ta ansvar for koordinering og samarbeid.
Forbundskansler Friedrich Merz er i ferd med å bygge opp Tyskland til en sterk militærmakt.Thilo Schmuelgen/Reuters
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 22.02.2026 – 19:34 Sist oppdatert 23.02.2026 – 10:42
Annonse
Både på bakrommene og i full offentlighet diskuteres det hvordan Europa skal kunne forsvare seg dersom USA trekker seg tilbake. Noen sier rett ut at NATO i praksis har avgått ved døden når vi ikke lenger kan stole på at USA stiller opp dersom et NATO‑land blir angrepet.
Når Nato blir mindre viktig for forsvaret av Europa, stiller EU mer enn gjerne opp for å overta. For en uke siden sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen at tiden er inne for å bygge opp et EU‑styrt europeisk forsvar.
Det kommer neppe til å skje. Sikkerhetsbehovene og den økonomiske styrken til EUs medlemsland er for ulike. Nato i dagens form er bygget på at USA er den dominerende aktøren. EU kan ikke erstatte USA eller Nato. Lite tyder på at de toneangivende landene i Europa ser for seg at EU skal koordinere en felles satsing.
Det som skjer, er at EU‑land inngår de forsvarsavtalene de selv mener de er tjent med. Norge har inngått omfattende forsvarssamarbeid både med Storbritannia og Tyskland. Tyskland skal produsere militært utstyr i Norge for raskt å kunne bistå oss ved et angrep.
Rimelige doner
Forsvarsministrene i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Polen har gått sammen om å utvikle rimelige droner, etter at krigen i Ukraina har vist hvordan droner endrer moderne krigføring. De sier det skal «bidra til å forbedre vår kollektive sikkerhet» og arbeide for et «mer europeisk NATO».
Om Europa skal utvikle et troverdig forsvar, mener enkelte at det innebærer langt flere atomvåpen. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har hatt konfidensielle samtaler med Frankrikes president Emmanuel Macron om en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking.
Frankrike er det eneste landet i EU som i dag har atomvåpen. Storbritannias statsminister Keir Starmer ønsker et mer forpliktende atomvåpensamarbeid med Frankrike.
Nylig uttalte Polens president Karol Nawrocki at Polen bør skaffe seg atomvåpen. Han mener trusselen fra Russland gjør dette nødvendig.
Da EU‑president Antonio Costa nylig var på Norges‑besøk, sa han: «Vi har et felles ønske om å stanse spredningen av atomvåpen. Men alle er klar over at fred uten forsvar er en illusjon.»
I en rapport som ble lagt fram på sikkerhetskonferansen i München, pekes det på at Europa trenger en plan B dersom kontinentet blir stående alene mot Russland.
I den forbindelse uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ifølge NTB at vi er på vei mot en verden med flere atomvåpen. – Det gjør verden farligere. Men det er det som skjer nå. Dessverre, sa Sandvik.
Annonse
EUs rolle
Den statslederen som er tydeligst på at Europa må ruste opp – og som gjerne ser at EU får en sentral rolle – er Frankrikes president Emmanuel Macron.
Om Europa skulle bestemme seg for å bygge opp et atomvåpenforsvar, kan prislappen bli på over 300 milliarder dollar. I tillegg må NATO‑landene ruste kraftig opp sitt konvensjonelle forsvar.
Frankrike har alvorlige økonomiske problemer og kan ikke finansiere en slik storsatsing. I Tyskland har man liten tro på Macrons visjoner. Frankrike er ikke engang i stand til å støtte Ukraina på samme nivå som andre land.
Macron ønsker likevel å stå i front i alt som gjelder forsvarspolitikk og Ukraina. Med EUs nest største økonomi – og atomvåpen – mener han det er naturlig at Frankrike inntar denne rollen.
NATOs generalsekretær Mark Rutte sa nylig at Europa ikke kan forsvare seg uten massiv amerikansk hjelp. Han er naturlig nok opptatt av å bevare Nato mest mulig intakt.
Tyskland har fram til krigen i Ukraina vært Europas økonomiske stormakt. Det har vært bred enighet både i Tyskland og i Nato om at landets rolle under andre verdenskrig forpliktet til militær tilbakeholdenhet.
Krigen i Ukraina førte til en strategisk endring. Nå skal Tyskland i løpet av fem år bygge seg opp til en sterk militærmakt.
Det er Tyskland og Polen som har de økonomiske musklene til å satse sterkt på forsvar.
NATO har vedtatt at alle land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar. Norge er det landet som vil ha minst problemer med å nå målet. For oss handler det kun om å hente mer fra Oljefondet.
Europa mangler en realistisk plan for hva det skal satses på og hvem som skal gjøre hva.
Vi har en ikke- spredningsavtale for atomvåpen. Den bør de lese nøye i Polen.
forsvarspolitikk eu emmanuel macron atomvåpen magne lerø kommentar nato
Annonse
Annet innhold
Ett møbel skapte intern debatt – nå vil ingen være uten det
6 tips for lengre rekkevidde om vinteren