Sjansespillet om Iran

 USA har gått til krig mot Iran for å skape fred og sikkerhet, hevder Donald Trump. Nøkkelen er å fjerne de som i dag styrer landet.

Hormuz-stredet blir stengt. Varer det lenge, vil det få betydelige konsekvenser for verdensøkonomien.Kamran Jebreili/Ap-photo/File

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 28.02.2026 – 19:32

Annonse

12 timer etter at USA gikk til angrep på Iran ser krigen ut til å utvikle seg som forventet. Iran svarer med å bombe alle amerikanske militære anlegg i området. Det betyr at fem, seks andre land blir trukket inn i krigen.

Mest sannsynlig velger disse landene ikke å svare militært. De har advart USA mot å gå til angrep i frykt for at det vil utvikle seg til en storkrig i hele Midtøsten.

Det er mulig de vil lykkes med å isolere dette til en krig mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på det andre. Houthiene i Yemen har forresten sagt at de vil kjempe sammen med Iran.

Motangrep

Iran har snakket med store ord om hvor omfattende dere motangrep vil bli, særlig mot Israel. De nærmeste dagene vi vil vise hvilken militær slagkraft Iran faktisk har.

Iran hevder de også har makt til å stenge Hormuzstredet. Det er de i gang med. Om de lykkes med det vil det føre til stans i oljetransporten, og som følge av det vil oljeprisene stige betydelig. Blir Hormuzstredet stengt i ukevis, vil det ramme verdensøkonomien.

Det er ikke USA interessert i. Et ledd i krigen vil derfor være å bekjempe Iran og houthiene slik at de ikke er en fare for skipsfarten.

I sommer gikk Israel til krig mot Iran. USA sluttet seg til ved å bombe Irans anlegge for anrikning av uran. Etter 12 dages krig  sa Trump stopp. Atomanleggene var ødelagt, påsto han. Han var ikke interessert i en langvarig krig.

Israel trodde ikke på det Trump sa. De ville fortsette krigen, men Trump sa bestemt nei.

Utover høsten i fjor forsto USA at Iran ikke hadde tenkt å la USA bestemme over det de kalte «anrikning av uran til fredelig forhold».

De siste ukene har USA og Iran forhandlet med sikte på en avtale der Iran garanterer at de ikke vil utvikle atomvåpen. De sto langt ifra hverandre. Ifølge Iran gikk forhandlingene bra. USA sa ikke så mye.

I dag begrunner ikke Trump angrepet på Iran først og fremst med at de ikke kom til en avtale om atomvåpen. Han stoler ikke på Iran. Derfor er målet med regimet å styrte regimet.

Annonse

Styrte regimet

Å styrte et regime uten å sette inn styrker på bakken, kan bli særdeles krevende. Bomber og raketter kan ødelegge mye i Iran, men det er ikke gikk at Ayatolla Ali Hosseini Khameneim gir fra seg makten.

USA håper folket eller ulike grupperinger vil gjøre opprør mot regimet. Men hvem som skal styre Iran etter at regimet har gått til grunn, har ingen klare tanker om. Iran kan ende opp i borgerkrig og bli splittet.

Donald Trump høster ikke jubel og anerkjennelse for at angrepet mot Iran. Det er delte meninger i USA. Så å si alle statsledere uttrykker bekymring for hva krigen kan føre til.

USA og Israels angrep på Iran er ikke i tråd med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB. Han mener det ikke holder at de kaller det et forebyggende angrep.

Han mener situasjonen minner om opptakten til Irak-krigen i 2003.

– Det var en forventning i USA om at det sto et slags alternativt Irak klar til å overta hvis Saddam Hussein falt, så fikk vi i stedet en veldig lang og blodig krig, fremveksten av nye terrorgrupper og det har kastet skygger fram til i dag. Det er ofte sånn det går med regimeendringskriger, så vet vi ikke utfallet nå, men en del ting ligner, sier han.