Klimakutt skrus ned til snegletempo

BOK: Professor Arne Johan Vetlesen har skrevet bok om å leve med skuffelsen over at tempoet i arbeidet med å få ned klimautslippene er skrudd kraftig ned – og enkelte steder har stoppet helt opp.

Flosofiprofessor Arne Johan Vetlesen er skuffet over at det går så sakte med å få ned klimautslippene. Det har han skrevet bok om.Berit Roald/NTBMagne Lerø

Publisert 29.01.2026 – 10:10 Sist oppdatert 29.01.2026 – 12:40

Annonse

Vetlesen er skuffet, men ikke resignert. Det går ikke an å lukke øynene for klimakrisen. Vi ser den utfolde seg foran øynene våre. Krisen forsterker seg, og det er all grunn til å frykte konsekvensene.

I USA har Donald Trump beordret full revers i klimapolitikken. «Drill, baby, drill» er Trumps parole. USA skal satse på fossil energi, og han vil stanse utbyggingen av fornybar energi.

Equinor har investert over 50 milliarder kroner i et gedigent havvindprosjekt som skal levere energi til New York. Trump vil stoppe prosjektet, men har så langt ikke vunnet fram i retten.

I Kina startes det fortsatt opp kullkraftverk, men landet satser samtidig tungt på fornybar energi. I mange andre land er satsingen på fornybar så som så. I fattige land går det svært sakte. I EU går utviklingen i riktig retning, men tempoet er satt ned.

Krigen i Ukraina fører til utslipp av klimagasser på nivå med det et middels stort land slipper ut i løpet ev et år.

Kutt med museskritt

I Norge går omleggingen til fornybar energi framover med museskritt.

Vetlesen konstaterer at oppslutningen om politiske partier som ønsker å gjøre lite eller ingenting med klimaproblemet, er økende.

Han tror de fleste er bekymret for klimaendringene, men hevder at de som snakker for mye om problemet, eller som avstår fra handlinger som forverrer det, risikerer å bli sosialt utstøtt.

I en samtale med Klassekampen sier han at når det skjer altfor lite på klimaområdet, handler det i stor grad om fornektelse.

– Benektelse, bagatellisering og fornektelse er ulike forsvarsmekanismer som i stor grad er sosialt organisert, sier han.

I boken forsøker Vetlesen å sette denne fornektelsen inn i en større kulturell og politisk sammenheng. Nøkkelen til å forstå det som skjer, mener han, ligger i nyliberalismen.

– Den nyliberale politikken som vokste fram i Vesten på 1980- og 90-tallet, har ført til nedbygging av institusjoner og en individualisering av ansvar. Den har også gitt grobunn for ideen om at klimaproblemet kan løses uten å gjøre noe med den materielle veksten, sier han, og legger til at dette er en fullstendig feilslutning.

Annonse

Både velstand og utlippskutt

Han viser til Brundtland-rapporten fra 1987, der det ble hevdet at vi kan få både økt materiell velstand og økologisk bærekraft samtidig.

– Det var feil allerede da, og i dag er det overtydelig. Jeg mener dette burde vært formulert tydelig som den interessemotsetningen det er, helt fra starten av.

– Grunnproblemet er vekst- og profittimperativene i det økonomiske systemet vi har, som Norge er fullt integrert i. Forbruket må ned – det er der det må tas grep – og det vil selvsagt møte mye motstand.

Det er ingen partier som går til valg på at forbruket i Norge skal reduseres. MDG var inne på tanken for noen år siden.

Det er et paradoks at et parti som SV ivrer for kutt i klimautslippene, samtidig som de vil at folk flest skal få bedre råd. Det betyr økt forbruk.

Regjeringen sier rett ut at vi vi skal øke den materielle levestandarden.

Partiene forholder seg ikke til Vetlesens påstand om at økt materiell levestandard i Norge innebærer økte utslipp av klimagasser.

Vetlesen har ingen tro på at løsningen er å legge ansvaret over på den enkelte. Det er borgerne og myndighetene sammen som må samles om tiltak for å få klimautslippene ned.

Ny grønn teknologi kan gi lavere utslipp, men dersom forbruket samtidig øker, går vinningen opp i spinningen.

arne johan vetlesen nyliberalisme magne lerø kommentar klimakrise fornybar energi