Frp vil kutte i Kulturdepartementets byråkrati
Den borgerlige ABE-reformen med årlige ostehøvelkutt var håpløs. Det er bedre å gå konkret til verks i departement etter departement.
Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Silje Hjemdal vil ha en forklaring på hvorfor byrålratiet i Norsk Filminstitutt har økt med 13 prosent, mens filmbransjen etterlyser økt støtte.Ole Berg-Rusten/NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 22.01.2026 – 13:15 Sist oppdatert 23.01.2026 – 08:45
Annonse
Det er gammelt nytt at Frp vil kutte i kulturbudsjettet – og det er i alle fall gammelt nytt at partiet vil kutte i byråkratiet.
Da Frp satt i regjering, ble det ingen store kostnadskutt i kultursektoren. Forklaringen er at det var Venstre som hadde ansvaret for Kulturdepartementet.
Den borgerlige regjeringen under Erna Solbergs ledelse maktet heller ikke å redusere byråkratiet. Grunnen er at byråkratiet vokser som følge av det politikerne vedtar.
Solberg-regjeringen holdt det gående med det de kalte ABE-reformen, som ble innført i 2015. De årlige driftsbudsjettene til statlige virksomheter ble kuttet med 0,5–0,8 prosent for å fremme effektivitet og frigjøre midler.
De kalte det en reform. Det var det ikke. Det var et budsjettkutt etter ostehøvelprinsippet. Det presset fram effektiviseringstiltak flere steder, men førte også til at byråkratiet fortsatte som før, samtidig som det ble kuttet i tjenestetilbudet eller i støtten til prosjekter utenfor departementskontorene.
Det er bedre om Stortinget går gjennom departement for departement og ser politikk og byråkrati i sammenheng. Det er mulig det er det Frp legger opp til.
Sju spørsmål
Frps kulturpolitikere, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, har sendt kulturministeren sju skriftlige spørsmål om pengebruk i Kultur- og likestillingsdepartementet og dets underliggende etater.
De mener ressursbruken øker og etterlyser en forklaring.
– På de fire årene Ap-regjeringen har styrt Kulturdepartementet, kan man ikke se at det har vært noen nedgang i byråkratiet, sier Silje Hjemdal til Klassekampen.
Departementet hadde 155 ansatte i 2021. I dag har det 157 ansatte.
Totalt var det 1 629 ansatte i de 14 virksomhetene i 2021. I 2025 var det ti færre ansatte.
Men Hjemdal viser til at Norsk filminstitutt (NFI) hadde 91 ansatte i 2021, mens antallet i dag er 103.
– Når vi har en filmbransje som er svært bekymret for framtiden sin, samtidig som NFI øker antall ansatte, kan man spørre seg om pengene heller burde gått til aktørene i bransjen, sier hun.
Frp mener man med fordel kan kutte i administrasjonen i Kunst for offentlige rom (Koro) og Kulturtanken.
Annonse
Må avgjøre hvor det skal kuttes
Det kan ikke være opp til politikere å peke på hvor det skal kuttes i byråkratiet. Det kan godt hende at kuttene bør ramme Koro og Kulturtanken, men slikt bør departementet selv avgjøre, eventuelt etter at eksterne har vurdert saken.
Det som er positivt, er at Frp vil gå konkret til verks. Stortinget vedtar budsjettet, men bør også ha mulighet til å følge opp. Det kan være riktig å redusere antall ansatte i Norsk filminstitutt, men dette bør skje etter dialog med departement og komiteen i Stortinget.
Ofte er økt byråkrati et resultat av vedtak politikerne fatter uten å ha oversikt over de byråkratiske konsekvensene.
Det er uansett bedre at politikerne vurderer kostnadsbruken i et departement, framfor å kutte 0,8 prosent uten å vite hvilke konsekvenser det får.
Hadde vi fått en borgerlig regjering etter valget i fjor, ville Frp trolig vunnet fram med kutt i kulturbudsjettet. Det partiet i denne omgang er opptatt av, er hvordan departementet bruker bevilgningene de får.
Subjekt skriver i dag at arbeidet med budsjettet for 2027 er i gang. Kulturrådet hevder de er grovt underfinansiert. De vil ha en halv milliard kroner mer og viser til at bare 26 prosent av søknadene blir innvilget.
De ønsker økte bevilgninger til klima og mangfold, og vil prioritere samisk kunst. Det utløser neppe heiarop fra Frp-leiren.