KOMMENTAR
Norsk kulturkanon kan legges halvveis på hylla
Høyre vil ha mer norsk kultur, men vil ikke øke kulturbevilgningene. De vil heller ha en kulturkanon – men det får de ikke engang Frp med seg på.
Amalie Gunnufsen og Ola Svenneby vil satse sterkere på kultur uten å øke kulturbevigningene.Amanda Pedersen Giske /NTBMagne Lerø
Publisert 14.02.2026 – 10:48 Sist oppdatert 16.02.2026 – 10:03
Annonse
Høyre har fremmet et såkalt «Dok. 8-forslag», et privat lovforslag, om at det bør utarbeides en norsk kulturkanon der sentrale verk i kulturarven blir synliggjort. Dette kan da danne grunnlag for dannelse, integrering og fellesskap.
Sammen med Amalie Gunnufsen har Ola Svenneby vært redaktør for en bok med tekster skrevet av 15 Høyre-profiler. Den lanseres i forbindelse med helgens landsmøte.
Her står det mye å lese om kultur. Alle skal vite at Høyre mener kultur er viktig.
Bevilgninger et sidespor
Før landsmøtet startet, sa Ola Svenneby, partiets nye nestleder, til Vårt Land at det er et sidespor å snakke om økte bevilgninger til kultur.
Det er prisverdig at et parti tar til orde for å satse sterkere på noe uten å knytte det til økte bevilgninger. Det er nesten så vi fristes til å tro at Svenneby har glemt at vi har Oljefondet.
Noe vi kan satse på, men som ikke koster noe, er å få utarbeidet en norsk kulturkanon. Den ideen har imidlertid ikke slått an, verken i kulturfeltet eller i de andre partiene, med unntak av Frp. Argumentet har vært at en statlig initiert kanon ses som ekskluderende, politiserende og i strid med armlengdeprinsippet.
Men nå uteblir også støtten fra Frp til Høyres forslag om en kulturkanon.
Det går fram av en midlertidig innstilling fra familie- og kulturkomiteen på Stortinget at det kun er KrF som støtter Høyres forslag. Men ifølge Vårt Land har KrF sin egen variant: De vil ha en kanon med «forankring i Grunnloven §2 og vår kristne og humanistiske arv».
«Det er ikke statens ansvar å definere hvilke kunst- og kulturuttrykk som skal regnes som viktigst», skriver Frp i innstillingen. Det mener altså Frp nå for tiden. De var det første partiet som tok til orde for en norsk kanon – allerede i 2006.
Dermed er Høyres forslag dødt, men ikke steindødt. For kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tatt til orde for en tydeligere norsk forankring i skolen og ønsket felles sanger, bøker og historiske hendelser som alle elever bør lære.
Nordtun kaller ikke dette en «kulturkanon». Hun er opptatt av hva alle elever bør vite om – for ikke å si lære – om norsk kultur.
Annonse
Politisk vedtak
Det er en forskjell, om enn ikke en vesentlig forskjell, mellom noe som føres inn i en læreplan og et politisk vedtak om hva som skal inngå i en norsk kulturkanon.
Høyre har pekt på at det ikke er poenget at politikerne skal vedta hva som skal høre til i en kulturkanon. De ser ikke for seg at det skal stemmes over Hans Nielsen Hauge eller Alf Prøysen skal være med. De vil at en gruppe fagfolk som skal avgjøre hva som skal inn i kanonen. Det betyr at argumentet om armlengdes avstand har liten vekt.
Det enkleste for partiene på Stortinget er å overlate saken til Kari Nessa Nordtun. Hun er klok nok til ikke å blande seg inn i hvilke verk som skal høre til i det som fort vil bli betegnet som den norske kulturkanonen. Men hun vil sørge for at det blir noe av.
Om vi vil styrke norsk kultur, er det et poeng at politikerne ikke skygger banen. Vi skal ikke ha en norsk kulturkanon nærmest i lovs form, med rapportering og et tilsyn som følger med. Noe annet er det å føre inn i en læreplan hva elever skal lære.