Blir Russland farligere etter Ukraina-krigen?
Ved å male et skremmebilde av Russland som en stat som når som helst kan angripe oss, samtidig som vi ruster kraftig opp, gjøre vi Russland til et farligere land enn om vi søker dialog og inngår avtaler med dem.
Polens utenriksminister Radosław Sikorski advarer mot RusslandMark Schiefelbein/ AP PhotoMagne Lerø
Publisert 04.02.2026 – 09:45
Annonse
Europa må være forberedt på et mer militarisert og farligere Russland når våpnene stilner i Ukraina. Det understreker utenriksministrene i både Polen og Norge.
– Russlands intensjoner har vist seg å være verre enn det mange trodde. Derfor må vi være på vakt: Når våpnene stilner i Ukraina, er det ikke sikkert at Russland stopper, sier Polens utenriksminister Radosław Sikorski til NTB.
Han gjestet mandag Oslo i forbindelse med den store sikkerhetskonferansen i regi av Den norske Atlanterhavskomité.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig.
– Forholdet til Russland vil ikke bli enklere framover, selv om Ukraina-krigen tar slutt – snarere det motsatte, mener han.
Klar til å angripe?
Det kan godt hende de to ministrene får rett. Det avhenger imidlertid av hvordan Nato-landene velger å møte Russland. Hvis vi ensidig betrakter Russland som en farlig fiende som står klar til å angripe flere europeiske land, vil Russland se på Nato på samme måte.
Hvis Europa ruster opp, vil Russland gjøre det samme.
– I Russland har det over lang tid utviklet seg et stadig mer autoritært system rundt president Putin. Han har klart imperialistiske ambisjoner, påpeker Eide.
Det samme kan sies om vår allierte Donald Trump. Både Russland og USA er først og fremst opptatt av å ivareta sine egne interesser.
Russland er et gedigent land. De er neppe spesielt interessert i å erobre mer territorium de kan bre seg ut på. Det er lite sannsynlig at de vil forsøke å legge hele Ukraina under seg. Deres mål synes snarere å være å utvide Russland til å omfatte hele Donbas-regionen. Her bor det mange russisktalende, og det vil være relativt enkelt å integrere regionen i Russland.
Russland og Ukraina står fortsatt langt fra hverandre i de pågående USA-ledede fredsforhandlingene. I dag og torsdag gjennomføres nye samtaler i Abu Dhabi.
Både Eide og Sikorski understreker at Europa må styrke sitt forsvar og utvikle en troverdig sikkerhetsarkitektur for å sikre seg mot Russland.
Annonse
Sterkt forsvar
Russland sier det samme. De mener de må ha et sterkt forsvar for å kunne stå imot et angrep fra Nato. Det hjelper lite at Nato forsikrer om at de ikke har planer om å angripe Russland.
– Putin tenker kanskje at fortsatt krig er oppskriften på å beholde makten. Og vi kan heller ikke utelukke irrasjonelle beslutninger fra Russland i framtiden. Derfor må vi bruke den tiden Ukraina faktisk har gitt oss, til å forberede oss på en form for motkraft som Putin vil være motvillig til å utfordre, supplerer Sikorski.
Han er positiv til en EU-hær. Andre EU-land mener at det heller er Nato som må styrkes.
Samtidig er Europa urolig for utviklingen internt i Russland, sier Eide.
– Samfunnet blir i økende grad militarisert. Det betyr at det ikke vil bli lett å gå tilbake til situasjonen før krigen. Dette må vi følge svært nøye med på. Russland kommer fortsatt til å være vår nabo, påpeker han.
Nettopp fordi Russland er vår nabo, bør Norge føre en lavmælt linje i den kalde krigen som nå trappes opp.
Europa og Russland står i dag overfor en isfront. Det er vi ikke tjent med. Vi er heller ikke tjent med at avtaler som skal sikre avspenning og hindre ukontrollert opprustning, forfaller.
Norge og Europa er tjent med dialog og forpliktende avtaler med Russland for å fremme avspenning og stabilitet.
sikkerhetspolitikk russland nato magne lerø kommentar espen barth eide ukraina utsyn
Annonse
Annet innhold
Aslak Sira Myhres avskjedspresang trekkes tilbake