Trumpsk Nato-forvirring om Iran

Donald Trump har tydeligvis ombestemt seg. Nato-land skal ikke presses til å sende krigsskip til Hormuzstredet.

Donald Trump har ombestemt seg- han trenger ikke hjelp fra Nato for å vinne i Iran, sier han nå.Alex Brandon/Ap Photo

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 17.03.2026 – 20:29 Sist oppdatert 18.03.2026 – 10:56

Annonse

Men når det gjelder å presse Nato dit han vil, pleier han å være rimelig konsistent. Derfor var det ingen bombe da han i helgen sa at det ville bli en «dyster framtid» for Nato dersom ingen Nato-land ville sende krigsskip til Hormuzstredet for å holde det åpent for skipsfarten.

Natos europeiske statsledere forberedte seg på å ta det som det kommer. De fleste Nato-land har informert USA om at de ikke vil delta i Iran-krigen. EU sa også tirsdag at det ikke var naturlig å engasjere seg til støtte for USA.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz var krystallklar: Tyskland vil ikke delta i en krig uten FN‑mandat og som de heller ikke på forhånd er blitt bedt om å være del av.

Ingen svarte ja

Trump ba ikke bare Nato om å stille opp – han nevnte også Kina, Japan, Australia og Sør-Korea. Ingen rakk opp hånden og sa de var klare til å bidra.

Det måtte i så fall være Emmanuel Macron, som sier at Frankrike kan sende krigsskip til Hormuzstredet, men først når situasjonen er roligere.

Macron vil gjerne at Frankrike skal være med der det skjer, men uten å ta nevneverdig risiko.

Tirsdag fikk pipen en annen lyd. Trump ga beskjed om at USA ikke trengte bistand fra Nato-land. Han hevder krigen i praksis er vunnet, at den går mot slutten, og at USA og Israel skal fullføre det som gjenstår.

At han snudde så raskt, kan skyldes at han forsto at Nato-landene faktisk kom til å si nei. I stedet for å gå på et ydmykende nederlag, valgte han å ombestemme seg raskere enn svint.

Det betyr ikke at han har lagt motviljen i Europa bak seg. Han antyder igen at USA kan komme til å trekke seg ut av  Nato. Den plata har han spilt før.  

Annonse

Trygg passasje

Det kan også være at Pentagon har gjort det klart for ham at det er lettere sagt enn gjort å garantere en trygg passasje for oljetankere gjennom Hormuzstredet.

Nå er det frigjort så mye olje fra beredskapslagre at oljeprisen trolig kan holde seg på dagens nivå en måneds tid. Når sanksjonene mot kjøp av gass fra Russland i tillegg oppheves, bidrar det også til prisstabilitet.

Trump har fått en rekke oppfordringer om å stanse krigen mot Iran. Problemet er at Iran insisterer på at det er de som bestemmer når krigen skal avsluttes. Trump kan håpe at Iran går tom for raketter eller at regimet gir opp, men få tror det er realistisk – selv om Israel melder at de kontinuerlig likviderer sentrale personer i den iranske ledelsen gjennom målrettede angrep.

Benjamin Netanyahu har sagt at jobben ennå ikke er fullført. Det er fortsatt mye som kan bombes sønder og sammen.

Det spekuleres også i at Israel, med støtte fra amerikanske spesialstyrker og luftstøtte, kan ta seg inn i Iran for å ødelegge atomanlegg og rakettlagre. Det vil innebære en enorm risiko, men Netanyahu kan mene at risikoen er verdt å ta.

Hvis USA og Israel stanser krigen nå, mens regimet fortsatt sitter ved makten, frykter mange at Iran vil sette alt inn på å skaffe seg atomvåpen.

Netanyahu vil ikke avslutte krigen før trusselen fra Iran er tilintetgjort én gang for alle. En mulighet er derfor at USA trapper ned – men lar Israel fortsette alene.

Trump holder seg neppe med noe så avansert som en strategi og en langsiktig plan. Han tar en dag om gangen.