krise for Aschehoug

Tar Amediastiftelsen over Aschehoug, kan virksomheten i stor grad seile videre som i dag. Med svenske Bonnier som ny eier, må forlaget derimot regne med omfattende endringer.

Administrerende direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB er interessert i Aschehoug. Her med «Love shades»-briller under en bli-kjent-øvelse i Drammen.Heiko Junge/ NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 12.03.2026 – 13:34 Sist oppdatert 12.03.2026 – 14:09

Annonse

Det ser nå ut til at enten den norske Amediastiftelsen eller svenske Bonnier ligger best an til å ta over eierskapet i Aschehoug. Begge har offentlig uttalt at de er interesserte, men det kan også være en tredje aktør på vei inn.

Det er forståelig at dagens 116 aksjonærer ønsker å finne nye eiere. De begrunner det med at det ikke er hensiktsmessig med mange små aksjonærer. Det kan høres ut som om de selger fordi dette er det beste for virksomheten. Men mange mindre eiere er ikke nødvendigvis en ulempe i en bedrift som går godt og ikke står overfor store strategiske utfordringer.

Sannsynligvis er det viktigere for dagens eiere å hente ut en saftig gevinst ved et salg. Om det stemmer at Aschehoug er verdt halvannen milliard kroner, blir det en pen sum på aksjonærenes konti.

Ikke god lønnsomhet

 En annen grunn til å selge er at lønnsomheten ikke er god nok, og at det er for mange aktører i bransje som sliter med lønnsomheten.

Det er grunn til å tro at ledelsen og de sentrale Aschehoug-eierne sterkt håper at Amediastiftelsen overtar. André Støylen, leder for stiftelsen, sier at virksomheten skal drives videre på egen kjøl og ikke innlemmes i aviskonsernet. Det vil sikkert bli endringer, men kontinuitet er stikkordet.

Det er uklart om nåværende eiere kun er ute etter høyest mulig salgssum, eller om de legger vekt på bevaring av merkenavn, profil og relasjoner til forfattere og ansatte.

Om Bonnier vinner kampen om Aschehoug, blir det krise – i betydningen at store endringer vil følge. Bonnier er et stort, internasjonalt svenskeid konsern med virksomhet i 20 land. De driver både med forlag, aviser, tidsskrifter, film og TV. På kort tid har Bonnier bygget seg opp til landets tredje største bokforlag her i landet.

Håkan Rudels i Bonnier Books vil bli enda større. «Vi er kjempeinteressert i Aschehoug», sier han til Klassekampen.

Men hva er poenget med at Bonnier også skal eie Aschehoug, Universitetsforlaget og Oktober forlag? De kan naturligvis si at disse skal ha ulike profiler. Men det er betydelig overlapping i utgivelser mellom disse forlegen og Bonnier.

Med Bonnier i førersetet vil det bli endringer i dagens organisasjon. Store endringer er uansett langt mer sannsynlige med Bonnier enn med Amediastiftelsen.

Aschehoug ble grunnlagt 20. september 1872 av Hieronymus og Halvard Aschehoug. Det startet som en bokhandel i Oslo og utviklet seg til et forlag etter at William Nygaard kom inn i 1888. Siden har Nygaard-familien vært sentrale i forlaget.

I flere tiår etter krigen var Gyldendal og Aschehoug Norges ledende forlag. De var konkurrenter, men også samarbeidspartnere. Sammen etablerte de bokklubber, Forlagssentralen og strømmetjenesten Fabel.

Annonse

Solgte Forlagssentralen

Aschehoug har solgt seg ut av Forlagssentralen, men eier fortsatt 50 prosent av Fabel sammen med Gyldendal. Bonnier eier også en strømmetjeneste. Dermed ender det fort opp med at Gyldendal kan få kjøpe Fabel for en slikk og ingenting, for tjenesten drives fortsatt med stort underskudd.

Bonnier er en rendyrket kommersiell aktør. De skal ha avkastning på investeringen. Fordi de også driver Bonnier forlag, kan de hente ut flere synergieffekter enn Amediastiftelsen. Det kan bety at Bonnier kan legge flere millioner på bordet for å få kloa i Aschehoug.

Det kan også tenkes at avisdelen i Amedia og forlagsdelen kan nyttiggjøre seg hverandre, og dermed være mer jevnbyrdige på synergieffekter.

Amedia satser offensivt i både Danmark og Sverige, og har lokalaviser over hele Norge. De har dermed en markedskanal som kunne vært nyttig med Aschehoug i porteføljen.

Amediastiftelsen har den fordelen at de ikke skal levere avkastning til en eier. Stiftelsens formål er å sikre utgivelse av medier. Bøker passer godt inn i dette formålet.

Amediastiftelsen kan begrunne et kjøp med et samfunnsansvar på en annen måte enn Bonnier. Både Bonnier, Kagge og Cappelen Damm har utenlandske eiere.

Gyldendal 

Gyldendal ble i sin tid overtatt fra danske Gyldendal fordi det ble ansett som viktig at norske forfattere ble gitt ut på et norskeid forlag. Gyldendal er i dag et børsnotert selskap. Det ser ut til at de mener at Aschehoug er for dyrt til å gape over.

Amediastiftelsen bør kunne vinne denne dragkampen. Om de må betale litt for mye for å overta Aschehoug, kan de selge deler av virksomheten. Et forlag må ikke nødvendigvis eie store deler av en bokhandlerkjede. De kan selge seg ut av Norli.

Det de ikke kan selge, er villaen i Drammensveien. Der må Aschehougs hagefest holdes hvert år. Det vil være et krav fra kultur-Norge.