Ledere og politikere må stå klare til å overprøve fagfolk
Ledere og politikere må lytte til fagfolk, men ikke la dem ta styringen. Da ruller fort millionene ukontrollert, og perspektiver blir for smale. Flyttingen av vikingskipene og diskusjonen om Munch-originaler i Oslo rådhus viser det.
Ordfører i Oslo Anne Lindboe og byrådsleder Eirik Lae Solberg vil at de som besøker Oslo rådhus skal få mulighet til å se original kunst av Munch.Terje Bendiksby/NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 11.03.2026 – 10:09 Sist oppdatert 11.03.2026 – 11:41
Annonse
Bystyret i Oslo vil henge opp 25 originaler av Edvard Munchs over 26.000 verker i Oslo rådhus. Det har utløst et ramaskrik fra fagfolkene ved museet.
– Vi blir instruert til å ødelegge kunsten. Det er hårreisende og ufattelig urimelig, sa forskningsleder Gustav Jørgen Pedersen til Klassekampen i januar.
Fagfolkene mener rådhuset ikke er egnet som visningssted for verdifull kunst. Svingninger i lys, temperatur og fukt har tidligere skadet Munch-arbeider som har hengt der.
Nå har de fått et museum der kunsten kan bevares på beste måte. Derfor mener de at rådhuset bør nøye seg med kopier.
Det mener ikke ordfører Anne Lindboe og byrådsleder Eirik Lae Solberg, som i Aftenposten skriver at Munchmuseets formål er å styrke interessen for og kunnskapen om Edvard Munch og kunstnerskapet hans – og at Munch og Oslo rådhus hører tett sammen.
Testamenterte sin kunst
I aprildagene 1940 testamenterte Munch alle sine kunstverk til Oslo kommune. Det ble starten på en lang tradisjon for utlån av originale verker fra kommunens samling til rådhuset.
Lindboe og Solberg vil fortsette denne tradisjonen og peker på verdien for gjester som besøker bygget. De viser også til at det er installert nye vindusglass med solbeskyttelse i rommene der kunsten skal henge, og at gardiner automatisk trekkes for når det ikke er møter.
Å se original kunst har utvilsomt en verdi. Å se kopier er ikke det samme. Oslo kommune bruker millioner på å ta vare på og vise fram kunst. Det er forståelig at de vil la flere enn de som besøker Munchmuseet, få oppleve originalene. Dette hever statusen til Oslo rådhus som samlingssted, og til Oslo som en by der kunst tas på alvor.
Fagfolkenes bevaringsperspektiv blir for smalt. Byrådet ser helheten.
Det er heller ikke slik at kunstnere står samlet mot politikerne. Den profilerte kunstneren Marianne Heske peker på at kunst må vises frem. Munch «sto ikkje der og måla berre for at det skulle hamne på eit lager i museet», sier hun til NRK.
Flyttingen av vikingskipene til det nye museumsbygget på Bygdøy er et eksempel på hvor galt det kan gå når fagfolk alene skal sikre kvalitet.
Annonse
Alarm om Gokstadskipet
Det begynte i 2019 da Riksantikvaren slo alarm: Gokstadskipet hadde beveget seg 4,49 millimeter på seks år. Det kunne komme til å kollapse. Skipet måtte flyttes til et sted med mindre vibrasjon, mindre støv og jevnere inneklima.
Tre år senere fant politikerne midler til å bygge nytt og flytte skipene. Arbeidet startet i 2023. I år er de tre skipene flyttet 106 meter inn i den nye museumsbygningen. Det skulle koste 89 millioner. Prislappen blir minst 767 millioner, skriver Aftenposten.
Alt har sin forklaring. Da Statsbygg gikk i gang, viste det seg at jobben var langt mer komplisert enn antatt. Det kom stadig nye kostnadsoverslag både for flyttingen og byggingen.
Da Gokstadskipet ble flyttet til Bygdøy i 1928, ble det lempet opp på en henger, så forsiktig som mulig, og restaurert med nye materialer der det var nødvendig.
Nå skriver vi 2026. Skipet skal flyttes slik det står – ikke en flis skal bli skadet. Kompliserte greier.
«Vi må bygge et treningssenter for å gjøre erfaringer og sikre at vi ikke gjør feil», sa ekspertene. Der forsvant det 100 millioner.
Det ble bygget en stålrigg som veide 45 tonn og var utstyrt med vibrasjonsdempere som skulle sikre at ingenting beveget seg mer enn én millimeter.
Slik fortsatte det. Ekspertene ga hele tiden råd om den sikreste måten å gjøre ting på. Millionene rullet. Det skulle ikke gjøres feil med verdensarven.
Flyttingen ble vellykket. Og regningene blir betalt. Ting koster det det koster – og det er ekspertene som i praksis avgjør at den optimale løsningen ut fra et sikkerhetsperspektiv skal velges, selv om det blir svindyrt.
Hadde politikerne fulgt byggingen tett og vurdert kostnader opp mot risiko, kunne dette blitt flere hundre millioner rimeligere.
Minst mulig risiko
Når fagfolk utreder med mål om å ta minst mulig risiko, løper millionene. Det grelleste eksempelet er det nye regjeringskvartalet.
Politikk handler om å avveie ulike hensyn. Politikere bør ikke abdisere når fagfolk har sterke meninger om hva som bør gjøres. De må drive fram alternativer som kan bli rimeligere, og ta ansvar for at feil kan oppstå når det ikke kan brukes et ubegrenset antall millioner for å sikre seg mot alt som kan gå galt.
Annet innhold
Galvanisert, elforsinket og rustfritt stål – hva er egentlig forskjellen?
Akademikerne som har glemt solidariteten med arbeiderne
Vurderer du å kjøpe elbil? Da bør du lese dette
Første roman på 12 år: – Skrivingen pågår konstant
Jeanette Roedes tipser: Slik kan du gå ned i vekt uten strenge dietter