En seier og et nederlag i kulturkampen
Flertallet på Stortinget vil ikke gripe inn mot Bufdirs veileder om hvordan det offentlige skal omtale spørsmål om kjønn, men KrF har sikret alle elever rett til skolegudstjeneste.
Stortingsrepsentant Joel Ystebø mener KrF har vunnet en viktig seier når det gjelder skolegudstjenester.Cornelius Poppe/NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 02.03.2026 – 10:40 Sist oppdatert 02.03.2026 – 10:57
Annonse
Like sikkert som at snøen faller, dukker debatten om skolegudstjenester opp hver desember. Noen mener dette bør avgjøres av hver enkelt skole, andre mener det bør være lik praksis i kommunen, og noen ønsker at staten avgjør om skolegudstjenester skal være en plikt eller et frivillig tilbud.
Argumentet mot skolegudstjenester er at skolen skal gi et likt tilbud til alle elever. Det er dessuten et økende antall elever som ikke hører til et kristent kirkesamfunn.
Fra skolehold pekes det på at skolen ikke skal drive forkynnelse. Fra kirkelig hold har det vært foreslått å utforme samlinger i kirken som alle elever kan delta på.
En rett til alle
De tradisjonelle skolegudstjenestene kan være på vei ut. Det vil ikke KrF, Høyre, Sp og Frp. De slår fast at skolegudstjenester ikke rammes av forbudet mot forkynnelse i skolen, og de pålegger regjeringen å sikre elevene rett til skolegudstjenester. Men deltakelse skal fortsatt være frivillig.
– Det handler om å gi elevene den beste muligheten til å lære om norsk kulturarv, historie og tradisjoner, sier Monica Molvær i Høyre til VG.
Nestleder Erling Sande i Sp sier at de alltid har ment at skolegudstjenester har sin naturlige plass i skolen.
KrF kan dermed notere seg for en seier i det som ofte omtales som en kulturkamp. Men partiet må også notere seg for et nederlag: De håpet å samle det samme flertallet om å be regjeringen skrote Bufdirs veileder om hvordan det offentlige skal omtale spørsmål om kjønn.
Bufdirs utgangspunkt er at mennesker med ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk skal møtes på en trygg og respektfull måte. Derfor anbefales en språkbruk som inkluderer og som ikke får noen til å føle seg annerledes.
Annonse
Subjektiv kjønnsforståelse
Direktoratet legger til grunn en subjektiv, ikke primært biologisk, forståelse av kjønn. Veilederen er ute på høring, og tilbakemeldingene er mange og sterke. Noen reagerer på at staten legger press på ansatte om en ny måte å snakke om kjønn på. Andre protesterer mot det de oppfatter som et ikke-vitenskapelig syn på kjønn. Andre igjen advarer mot at barn kan ta skade av at det sås tvil om hvorvidt de er gutt eller jente.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har gjort det klart at hun ikke ser noen grunn til å gripe inn overfor Bufdir eller instruere skoler og barnehager om hvilken forståelse av kjønn de skal legge til grunn.
Det ville også vært oppsiktsvekkende om Stortinget skulle instruere regjeringen til å trekke tilbake en veileder utarbeidet av en underliggende etat.
Saken er ikke avgjort. Den skal behandles endelig i løpet av mars. Men Høyre støtter ikke KrF i dette spørsmålet.
«Høyre støtter at Bufdir ferdigstiller faglige råd om kjønnsmangfold. Målet må være at rådene bidrar til at transpersoner og mennesker med ulike kjønnsuttrykk opplever trygge og respektfulle møter med ansatte i offentlig sektor», skriver Høyres likestillingspolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen til Vårt Land.
Det virker tilfeldig at det er akkurat denne veilederen, og ikke for eksempel lærebøkene, politikerne griper fatt i. Det kan komme etter hvert.