Annonse
KOMMENTAR
Samtiden – fjorårets opplagsvinner
Ingen medier økte opplaget mer enn Samtiden i fjor – om vi regner i prosent.
Ingen medier økte opplaget mer enn Samtiden i fjor – om vi regner i prosent. Samtiden 1-2026. Cover: Tim Harding.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 13.03.2026 – 08:30 Sist oppdatert 13.03.2026 – 09:47
Annonse
Det samlede avisopplaget økte med 1,6 prosent. VG+ økte med hele 37.000 abonnenter og ble dermed årets opplagsvinner i antall. De står alene for 95 prosent av den totale opplagsveksten.
Men ser vi på prosentvis vekst, troner Samtiden øverst. Vi fikk 401 nye papirabonnenter og 212 nye digitale abonnenter – en økning på henholdsvis 29 og 82 prosent. Den samlede opplagsveksten endte på imponerende 38 prosent. Det offisielle opplagstallet er nå 1783.
Opplagsveksten ser ut til å fortsette inn i 2026. Vi har snart tre ganger så mange abonnenter som da vi for fire år siden overtok Samtiden fra Aschehoug.
Det er vanskelig å vokse uten målbevisst satsing og økonomiske investeringer. Vi gikk med et par millioner i underskudd i fjor, og det blir trolig rundt én million i minus også i år. I 2027 skal vi imidlertid klare balanse – det må vi, for da er det ikke mer igjen på kontoen.
Økt produksjonstilskudd
Økte abonnementsinntekter gir også økt produksjonstilskudd fra Medietilsynet. Det betyr en dobbel forbedring i 2027. Vi må holde ut fram til da.
Vi har økt antallet publiserte artikler betydelig. I år vil vi publisere nærmere 3 000 artikler, alt fra lange essay til korte nyhetssaker.
Vi har satset betydelig sterkere på bøker – både faglitteratur, skjønnlitteratur og dekning av det som skjer i bokbransjen. Det ser tydeligvis ut til å bli satt pris på av stadig flere lesere.
Det er motiverende at 136 år gamle Samtiden, som har hatt fallende kurve i flere tiår, nå ser ut til å ha en lovende framtid.
Men vi har også møtt et tilbakeslag. Samtiden er det tidsskriftet flest norske biblioteker ønsker tilsendt gjennom innkjøpsordningen. Likevel vil ikke Kulturrådet støtte tidsskriftet – og dermed sendes det ikke ut til bibliotekene i år. Det kostet oss over hundre abonnementer ved årsskiftet. Vi får ingen begrunnelse; i Kulturrådet er alt hemmelig.
Vi kommer til å ta opp med politikerne at denne ordningen bør endres. Når Kulturrådet først har en ordning der de betaler for at biblioteker skal få tilsendt tidsskrifter, gir det liten mening at bibliotekene ikke får det tidsskriftet flest av dem ønsker seg.
I tillegg til VG+ er det Fædrelandsvennen, Finansavisen og Klassekampen som øker mest. Flere av Aller-konsernets publikasjoner går tilbake.
Fra 2024 til 2025 mistet Dagbladet Pluss nesten 14.000 abonnenter – en nedgang på 17 prosent. Se og Hør faller 12,9 prosent.
Opplagsvinnerne – størst vekst i faktiske abonnenter
| Avis | 2025 | 2024 | Økning | Endring |
| VG+ | 336.803 | 299.498 | 37.305 | 12,5 % |
| Fædrelandsvennen | 46.803 | 42.085 | 4718 | 11,2 % |
| Finansavisen | 40.274 | 37.041 | 3233 | 8,7 % |
| Klassekampen | 36.813 | 34.911 | 1902 | 5,4 % |
| Aftenposten Junior | 17.048 | 15.358 | 1690 | 11,0 % |
| Bergensavisen | 28.601 | 27.199 | 1402 | 5,2 % |
| Romerikes Blad | 32.283 | 30.888 | 1395 | 4,5 % |
| Avisa Oslo | 11.584 | 10.279 | 1305 | 12,7 % |
| Nettavisen | 21.472 | 20.222 | 1250 | 6,2 % |
| KRS – Avisen Kristiansand | 5482 | 4288 | 1194 | 27,8 % |
Kilde: MBL