Russland vinner, Ukraina taper på Iran-krigen
Når USA skroter noen av sanksjonene mot kjøp av russisk olje for å dempe prisøkningen på energi, styrker det Russland. Ukraina vil slite for å få tak i nok våpen.
Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz, her på vinterøvelsen Cold Response, kritiserer USA for å lempe på sanksjonene mot Russland.Bernadett Szabo/Reuters
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 15.03.2026 – 14:21
Annonse
USAs energiminister Scott Bessent sa før helgen at USA i én måned framover vil tillate land å kjøpe russisk olje og bensin som allerede befinner seg på tankskip til havs, for å dempe den kraftige økningen i oljeprisen som følge av krigen mot Iran.
Det var en usedvanlig god nyhet for Russland. Siden angrepene 28. februar har Russland tjent 6 milliarder euro, altså rundt 67 milliarder kroner. Tall fra tenketanken CREA, som forsker på energi, viser at Russland har tjent nettopp dette beløpet siden oljeprisen steg kraftig da krigen brøt ut for to uker siden.
Når USA nå lemper på sanksjonene, kan Russland tjene hundrevis av milliarder ekstra de kommende ukene.
Krigen i Iran er tydeligvis USAs viktigste prioritet å få kontroll over. Hvordan den skal avsluttes, er høyst uklart. Iran hevder selvsikkert at de er de som avgjør når krigen er over.
Skyhøy oljepris
Den skyhøye oljeprisen gjør at hele verden merker krigen. USA må gjøre det de kan for å dempe konsekvensene som befolkningen også i USA etter hvert vil føle sterkere på kroppen.
USA vil sette alt inn på å sikre at olje kan fraktes trygt gjennom Hormuzstredet. Det er langt fra gitt at de klarer det. Derfor frigjør de reservelagre og dropper sanksjoner for å kompensere for at det kommer lite olje og gass gjennom stredet.
Tyskland og Norge skal nå styrke det militære samarbeidet. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz var i Norge før helgen for samtaler med Jonas Gahr Støre og andre nøkkelpersoner.
Da Merz besøkte militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge sammen med Canadas statsminister Mark Carney, sa han at det er feil å lette på sanksjonene mot Russland for å dempe oljeprisen. Norge og Canada er av samme oppfatning.
Annonse
Større press
De tre landene er fremst i rekken av dem som sender våpen og støtte for hundrevis av milliarder til Ukraina.
– Vi trenger større press på Russland for å få en slutt på krigen i Ukraina. Presset må være konsistent slik at Russland blir villig til å forhandle, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast.
Statslederne frykter også at USAs og Israels krig mot Iran vil ta oppmerksomheten bort fra krigen i Ukraina.
De uttaler seg i solidaritet med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som kritiserer USA for å lempe på sanksjonene mot Russland. Zelenskyj mener at ingenting ved utviklingen i Midtøsten er bra for Ukraina.
Flere eksperter har uttrykt bekymring for at krigen i Iran fører til at Ukraina ikke vil få de rakettene og våpensystemene de trenger fra USA.
Forhandlingene med Russland er i praksis satt på pause. Om de skulle starte opp igjen nå, er Russland neppe mer interessert i en fredsavtale enn de var før krigen i Iran brøt ut.
Donald Trump ønsker at Nato-allierte skal sende krigsfartøy for å holde Hormuzstredet åpent. Merz gjorde det også klart at Tyskland ikke vil delta i krigen mot Iran. Norge og Frankrike har også sagt nei til å bidra.
Selv om amerikanske ambassader og baser blir angrepet, er alle europeiske statsledere enige om at dette er USAs – ikke Natos – krig. Natos statsledere mener USA bør avslutte krigen. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort når man først har havnet i en hengemyr.
Vi kan vente oss en kraftig reaksjon fra Trump dersom alle Nato-land nekter å bistå USA i å holde Hormuzstredet åpent. I verste fall kan vi risikere at han opphever alle sanksjoner mot Russland og overlater Ukraina-krigen til de øvrige Nato-allierte.
ukraina russland oljepris magne lerø kommentar iran-krigen utsyn sanksjoner
Annonse
Annet innhold
Gi guacamolen din et løft – 5 enkle smakstweaks
Akademikerne som har glemt solidariteten med arbeiderne