Krise etter nei til støtte

Politikerne vil ikke styre med den store mengden enkeltbevilgninger til organisasjoner og tiltak. Derfor overlater de stadig mer makt til byråkrater, uten å bekymre seg nevneverdig for at kostnadene øker.

Venstres Abid Raja grunnla Minotenk for å forebygge ekstremisme. Nå mister de statstøtten. Han ber regjeringen gripe inn.Annika Byrde/NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 22.04.2026 – 10:37

Annonse

Tre veletablerte organisasjoner på integreringsfeltet – LIM, Minotenk og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) – har fått avslag på søknadene om støtte for 2026.

Venstres Abid Raja grunnla Minotenk for å forebygge ekstremisme. Han sier at nedleggingen av organisasjoner som har gjort et godt arbeid i mange år, må bero på en misforståelse.

Det gjør det neppe. Det hjelper heller ikke at han i Klassekampen ber Jonas Gahr Støre rydde opp. Dette er nemlig slik politikerne vil ha det. Vi ser den samme utviklingen på andre områder, for eksempel innen bistand og klima. Natur og Ungdom og Changemaker er blant organisasjonene som har fått store kutt.

Ut av statsbudsjettet

LIM, Minotenk, OMOD og en rekke andre organisasjoner har tidligere mottatt årlige driftsmidler direkte over statsbudsjettet. Nå settes midlene i en samlepott som en statlig etat får i oppdrag å forvalte. Det utarbeides kriterier for hvem som kan få støtte, og hvem som helst kan søke hvert år. Det blir opp til byråkratene å avgjøre både hvem som får støtte, og hvor mye de får.

Argumentet for rammebevilgninger med kriterier er at det åpner for at nye organisasjoner kan slippe til. Tidligere måtte nye aktører drive målrettet lobbyarbeid mot utvalgte politikere for å komme inn på statsbudsjettet.

På et vis er det mer rettferdig at alle må forholde seg til de samme kriteriene. Samtidig kan ordningen få utilsiktede – og, ifølge Raja, uakseptable – konsekvenser.

Systemet får store følger for dem som søker, og særlig for dem som får avslag. Avgjørelsen kommer gjerne ikke før flere måneder ut i det året det søkes støtte for. Byråkratene rir ikke den dagen de saler. Alle søknader skal vurderes grundig.

Det betyr at det vil gå med økte ressurser for å forvalte ordningen. Om byråkratene er i tvil, kan de som i Medietilsynet, be eksperter uttale seg for å få en best mulig grunnlag for å fatte an avgjørelse basert på kriteriene.  

Annonse

Anke til statsråden

En organisasjon kan klage til etaten som har gitt avslag. Dersom etaten opprettholder avslaget, kan det ankes til departementet, det vil si til den ansvarlige statsråden. Men statsråden er bundet av kriteriene. Dermed er sjansen liten for å få et avslag omgjort.

Dersom organisasjonen ikke har godt med egenkapital, risikerer de å måtte legge ned virksomheten eller si opp ansatte før endelig svar foreligger.

Det burde vært innført en regel om at organisasjoner som har mottatt støtte året før, automatisk får utbetalt tilsvarende beløp i alla fall et halvt år etter et avslag. Det ville gitt tid til omstilling og muliggjort en mer forsvarlig personalpolitikk.

Staten benytter i hovedsak tre modeller for å fordele støtte eller tildele oppgaver den betaler for.

Den ene er anbud. Det er her de store pengene ligger. Anbud innebærer konkurranse der både pris og kvalitet vurderes. Hele offentlig sektor er pålagt å benytte anbud ved større anskaffelser, enten det gjelder tjenester eller utstyr. Det er mulig å be om innsyn, og dermed blir begrunnelsen for hvem som får oppdraget kjent.

Kulturrådet forvalter rundt én milliard kroner i støtte til kulturformål. Her er kvalitet det avgjørende kriteriet. Det er ikke byråkrater som bestemmer hvem som får støtte, men fagfolk fra de aktuelle bransjene. Utøvende musikere vurderer musikkprosjekter, forfattere vurderer litteratur og stipend.

Dette er såkalt fagfellevurdering. Det gis ingen begrunnelse for hvem som får støtte og hvem som ikke får det. Ordningen er dermed lite ressurskrevende å administrere.

Samtidig er det en gryende misnøye med at beslutningene tas bak lukkede dører, og en bekymring for kameraderi når utøvende kunstnere tildeler midler til andre kunstnere. Det ventes nå presiseringer for å sikre habilitet, blant annet at medlemmer av utvalg ikke kan søke støtte selv.

Pressesøtten 

Kulturrådet er likevel et unntak fra den utviklingen vi ellers ser. Lengst har utviklingen kommet i Medietilsynet, som forvalter rundt 450 millioner kroner i pressestøtte, eller produksjonsstøtte som er det offisielle navnet.

Pressestøtten er regulert gjennom både lov og forskrift. Så lenge ordningen kun gjaldt papiraviser, fungerte den relativt greit. Da avisene ble digitale, og ukeaviser under Kulturrådet ble flyttet inn i ordningen, måtte kriteriene endres.

Først ble digitale utgaver sidestilt med papirutgaver. Deretter oppsto behov for å definere hva som faktisk kunne regnes som en «utgave».

Da Ukeavisen Ledelse skiftet navn til Dagens Perspektiv og søkte om å bli godkjent som digital avis, var det et utvalg med representanter fra bransjen som plasserte avisen innenfor ordningen.

Senere ble det laget nye kriterier og opprettet en kategori for nasjonale nisjemedier, i tillegg til lokalaviser og nasjonale dagsaviser. Det førte blant annet til at Morgenbladet ble flyttet inn i kategorien dagsavis og i løpet av få år fikk økt støtten med rundt 30 millioner kroner årlig.

Da Samtiden søkte om støtte basert på publisering i 2023, fikk vi avslag. Vi ba Medietilsynet behandle saken på nytt, uten hell. Deretter anket vi til Medieklagenemnda, som etter et halvt år ga oss medhold. I juni 2025 ble Medietilsynet pålagt å behandle saken på nytt.

To år etter at søknaden ble sendt, har vi fortsatt ikke fått svar. Forskere i Volda og jurister i tilsynet har vært involvert. Saksdokumentene teller nå rundt 120 A4-sider.

Kriteriene, vedtatt av politikerne gjennom Kulturdepartementet, er så kompliserte at Medietilsynet ikke klarer å fatte en beslutning.

Det er blitt for dyrt å avgjøre hvem som faktisk oppfyller kriteriene for støtte. I går sa Medietilsynet til Journalisten at de vil ta i bruk kunstig intelligens for å vurdere hvilke medier som tilfredsstiller kravene. Et pilotprosjekt skal settes i gang i år.

Annonse

Nye inn i ordningen

Tretten nye medier ønsker å komme inn i ordningen i år. De skal vurderes på «gamlemåten» – en prosess som koster betydelige ressurser.

Kulturdepartementet varsler nye kriterier for støtte fra neste år. I stedet for å pønske ut stadig mer kompliserte regler som kanskje KI etter hvert kan forstå, burde de vurdere å la representanter fra bransjen avgjøre om et medium er støtteberettiget eller ikke.

Én blomst skal Medietilsynet likevel ha: Medier som faller ut av ordningen, eller som får støtten kraftig redusert som følge av endrede kriterier, får støtten trappet ned over tre år.