Kø for å få kjøpt Aschehoug

Det blir surt, men ingen katastrofe om de to norske aktørene som vil sluke Aschehoug, må gi tapt for dansker eller svensker.

Det er ikke mer enn vill spekulasjon å hevdet at William Nygaad, som ledet Aschehoug i 34 år, helst ser at Amediastiftelsen overtar forlaget.Heiko Junge / NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 25.03.2026 – 10:55 Sist oppdatert 25.03.2026 – 11:16

Annonse

Bonnier Books var først ute med å si at de gjerne vil kjøpe Aschehoug. For et par uker siden ga Amediastiftelsen beskjed om at de også var interessert. Da gikk det et lettelsens sukk over deler av norsk forlagsbransje. Endelig meldte en norsk kjøper med velfylt konto sin interesse.

Nå kan Klassekampen fortelle at danske JP/Politiken og det norske radarparet Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke, som driver Vigmostad & Bjørke, også vil ta over Aschehoug.

Dagens 116 aksjonærer i Aschehoug kan gni seg i hendene – i alle fall de som er opptatt av å få mest mulig inn på kontoen. Men det er ikke gitt at alle toneangivende aksjonærer er opptatt av akkurat det.

William Nygaard

En betydelig eier, William Nygaard (83), ledet forlaget i 26 år fram til 2010, da sønnen Mads tok over. De vil være opptatt av at forlaget forblir på norske hender. De håper trolig at Amedia tar over.

Dette er en vill spekulasjon – vi har ingen kilde på det. Men William Nygaard har hele sitt liv ivret for norsk kultur og vært en av de fremste talspersonene for bokbransjens samfunnoppdrag. Han er ikke alene om å snakke om at et forlag lever i spenningen mellom børs og katedral.

Det kunne virke som om katedralen var viktigst for Nygaard. Men han kunne også jage lønnsomhet.

Med et slikt utgangspunkt er en stiftelse den beste eieren. En stiftelse skal ikke betale utbytte til eiere; alle inntekter skal brukes til å realisere formålet.

Denne tenkningen preger for så vidt store deler av norsk forlagsbransje: Bestselgere finansierer smale utgivelser. Gjennom støtteordninger gir staten sitt bidrag for å sikre litteratur av høy kvalitet.

Aschehoug har gått med underskudd de siste årene. Det skyldes ikke at forlaget er mindre kommersielt orientert enn konkurrentene. Bokbransjen er i omstilling – salget av papirbøker har gått ned de siste årene, tross framgang i fjor, og stadig flere lytter til bøker i strømmetjenester.

Når markedet endrer seg, blir noen vinnere og andre tapere.

Aschehoug trenger å ta grep for å komme over på vinnerlaget. Dagens eiere ønsker at andre enn dem selv skal ta de strategiske grepene som trengs for å skape nødvendig lønnsomhet.

Det kan bli minst endringer om Amediastiftelsen overtar. De har ikke andre forlag som dagens virksomhet sannsynligvis må samordnes med.

Annonse

Også stiftelse

JP/Politiken er også en stiftelse. De eier Kagge Forlag og flere større danske aviser. De eier også Altinget og nisjemediene i Watchmedia. Konsernet virker tydeligvis interessert i både det norske bokmarkedet og markedet for nettaviser.

En annen dansk mediebedrift, Zetland, satser på å bygge opp tidsskriftet Demo, som allerede har skaffet seg 5 000 abonnenter eller medlemmer – før de i det hele tatt har kommet ut.

Det kom ikke som noen overraskelse at Håkan Rudels i Bonnier Books sa de var «kjempeinteressert» i å overta Aschehoug.

Bonnier er et stort, internasjonalt, svenskeid konsern med virksomhet i 20 land. De driver både forlag, aviser, tidsskrifter, film og TV. På kort tid har de bygget seg opp til landets tredje største forlag.

Vigmostad & Bjørke er selv en oppkjøpskandidat. Men de vil heller spise enn å bli spist. Yngve Mofoss, daglig leder i Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, bekrefter overfor Klassekampen at de har meldt sin interesse.

Og hvis det er noe de to eierne, Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke, kan, så er det å kjøpe opp forlag. Siden de startet opp i 1990, har de kjøpt 27 mindre forlag. Noen merkenavn lever videre; andre er integrert i eksisterende virksomhet.

Så hvorfor ikke sette kronen på verket med å skaffe seg juvelen Aschehoug?

De to eierne har langt fra like mye som de andre interessentene har på konto. Det spørs om de kan finansiere et kjøp.

Det kan være de bare er interessert i deler av virksomheten. Eller de kan ta opp lån for å kjøpe alt, med forutsetning om å selge deler av virksomheten senere for ikke å være for sterkt belånt over tid.

Bløtkake på alle

Hvis Vigmostad og Bjørke skulle lykkes med å slå kloa i Aschehoug, blir det bløtkake på alle ansatte en hel uke. De to eieren vil trone øverst på den norske forlagstoppen.

Bonnier har krav til lønnsomhet i alt de foretar seg. De vil ikke betale mer for Aschehoug enn det som kan forsvares ut fra forventet avkastning.

JP/Politiken har ingen eier som krever utbytte, og kan derfor i teorien legge mer penger på bordet. Men konsernledelsen vil neppe betale mer enn de mener forlaget er verdt.

JP/Politiken, Bonnier og Vigmostad & Bjørke kan forlagsbransjen ut og inn. De har best forutsetninger for å vurdere hva Aschehoug er verdt, noe som er vanskelig nok i en bransje i omstilling.

De må ta stilling til hva Aschehoug er verd  for dem, med andre ord hvilke grep de akter å ta for å sikre lønnsomhet som forsvarer kjøpesummen.

De som har det dårligste utgangspunktet for å vurdere verdien av Aschehoug og hvilke grep som trengs for å sikre lønnsomhet, er Amediastiftelsen. De må se dette i et overordnet perspektiv.

Det betyr at de må vurderer verdien av norsk eierskap, og hvilke muligheter som ligger i å eie både aviser, bøker og et distribusjonsnett i form av bokhandler.

I både Danmark og Sverige har de sterke aktører som driver med bøker, film, radio, aviser og tidsskrifter. I Norge har vi separate eiere for hver virksomhet.

Amediastiftelsen må se et kjøp av Aschehoug i et utvidet medieperspektiv.

Klassekampen har snakket med den svenske bokbransjeveteranen Lasse Winkler, som driver podkasten Förlagspodden. Han tror flere av de interesserte vil få problemer med et oppkjøp fordi markedsandelen deres blir for høy.

Annonse