Aschehoug ligger an til å forbli norsk
Når både Fritt Ord, arm i arm med Vigmostad & Bjørke, og Amedia-stiftelsen legger inn bud på Aschehoug, vil eierne kjenne på et betydelig press for å la det tradisjonsrike forlaget forbli på norske hender.
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås vil at Aschehoug skal forbli norsk og har lagt inn bud sammen med Vigmostad & BjørkeHåkon Mosvold Larsen/NTB
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 30.04.2026 – 22:54 Sist oppdatert 04.05.2026 – 09:12
Annonse
Aschehoug ser ut til å ha fått status som et nasjonalt klenodium. Det må forbli norsk, mener Fritt Ord, som overraskende har lagt inn bud i samarbeid med Vigmostad & Bjørke. Amedia-stiftelsen har også lagt inn et såkalt indikativt bud. Dermed står vi med to norske, én dansk og én svensk budgiver. Det kan dukke opp flere.
Legger man rene forretningsmessige vurderinger til grunn, vil det vært naturlig om svenske Bonnier eller danske Politiken overtok forlaget. De er tunge aktører innen forlagsdrift, har solide økonomiske muskler og er sultne på videre ekspansjon.
Bonnier er allerede godt etablert i Norge gjennom Bonnier forlag, mens Politiken for noen år siden kjøpte Kagge forlag. Selv om den norske forlagsbransjen har hatt tunge år, har verken Politiken eller Bonnier mistet troen på det norske bokmarkedet.
Kjenner bokmarkedet
Begge kan forlagsdrift og kjenner egenarten ved det norske markedet. Overfor Aschehougs eiere vil de argumentere for at forlaget vil være i de beste hender om de slipper til.
Amedia-stiftelsens svakhet som potensiell eier er at de ikke selv driver forlagsvirksomhet i dag. Samtidig har Amedia noe de andre budgiverne mangler: et landsdekkende nettverk av lokalaviser, en enorm kundedatabase og tung kompetanse innen medier, abonnementsmodeller, digital utvikling og markedsanalyse.
Aschehoug drives i dag godt, og det er ingen åpenbare grep som må gjennomføres på kort sikt. Det er derfor mulig at Amedia i første omgang vil konsentrere seg om eierskapet og først senere vurdere eventuelle driftsmessige endringer.
Aschehoug eier dessuten 51 prosent av bokhandlerkjeden Norli. Kombinasjonen av et landsomfattende nett av bokhandlere og lokalaviser gir assosiasjoner til en integrert nasjonal distribusjonsmodell for litteratur og medier.
Aschehougs styreleder, Thor Gjermund Eriksen, har solid bakgrunn fra både redaktørrollen i Dagbladet, jobben som kringkastingssjef, som administrerende direktør i Norsk Tipping – og som Amedia-sjef for rundt 13 år siden. Han har gode forutsetninger for å gå grundig inn i Amedias bud, og legge til rette for etableringen av det første større norske medieselskapet som satser tungt på både bøker og aviser.
Schibsted drev tidligere forlagsvirksomhet, men solgte denne til Vigmostad & Bjørke i 2015.
Annonse
Fritt ord på banen
Det er nærliggende å spekulere i om Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås har fanget opp signaler om at Aschehoug-eierne er usikre på å selge til Amedia, nettopp fordi stiftelsen ikke har forlagsdrift som kjernevirksomhet. Samtidig kan det spekuleres i om Fritt Ord ønsker å spille en mer aktiv rolle i mediestrukturen enn kun å dele ut støtte. Stiftelsen har tidligere vært medeier i Morgenbladet.
Åmås sier til VG at det var Fritt Ord som tok kontakt med Vigmostad & Bjørke. Forlaget eies av Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke, to av landets mest profilerte forlagsgründere. De etablerte forlaget i 1992, og konsernet er i dag blant Norges største. Det er grunn til å tro at de selv har mistet oversikten over hvor mange forlag de har kjøpt opp gjennom årene.
Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke kan puste norsk gründerånd og kommersiell teft inn i det veletablerte Aschehoug.
Vi må regne med sterkere konsolidering i forlagsbransjen i årene som kommer, blant annet fordi stadig mer lesing skjer gjennom strømming. Det kan raskt bli en «spis eller bli spist»-situasjon.
Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke vil spise – og helst noe av det gjeveste norsk forlagsbransje har å by på.
Det er umulig å si hvem som til slutt får kloa i Aschehoug. Hvis det eneste som teller for eierne er høyest mulig pris, trenger det ikke ta så langt tid. Men når to norske kjøpere nå er på banen, vil eierne få kraftig med pepper om de likevel selger til utenlandske aktører med begrunnelse i at de bød mest.
Økonomisk ryggrad
Det er nettopp for å hindre dette at Amedia og Fritt Ord har meldt seg på. Begge har økonomisk ryggrad. De er stiftelser uten eiere som presser på for utbytte.
Det var i oktober i fjor det ble kjent at Aschehoug-familien ønsket å selge forlagsvirksomheten. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere. Det er nærliggende å tro at William Nygaard – som ledet Aschehoug i 34 år –sukker til høyere makter hver eneste kveld om at forlaget må forbli på norske hender.