Smal tro i Jon Fosses univers

Skal en nå ambisjonen om at Fosseforedraget skal få internasjonal betydning, trengs det foredragsholdere som snakker litt mer aktuelt til samtidens religiøst interesserte bokfolk.

Marilynne Robinson snakker mye om reformatoren Calvin under årets Fosseforedrag på Slottet.Javad Parsa/ NTBMagne Lerø

Publisert 24.04.2026 – 11:01 Sist oppdatert 24.04.2026 – 11:03

Annonse

Det startet nært og godt da Slottet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, heiet fram av Kulturdepartementet, og med vinneren av Nobelprisen i litteratur, Jon Fosse, på første benk, samlet noen hundre av landets kulturelite for å høre Marilynne Robinson holde Fosseforedraget 2026.
«Kjære Jon», åpnet kronprinsesse Mette-Marit. Hun er i gang igjen med å snakke om det hun brenner for og kan mye om: litteratur.

Fosse om nåde

Hun startet med å lese noen tanker fra Jon Fosse om nåde, og pekte på at både Jon Fosse og Marilynne Robinson er kristne forfattere. Det betyr at de er opptatt av nåde, fordi det er så sentralt i den kristne troen og har en dyp, eksistensiell betydning for dem, sa hun.

Kulturminister Lubna Jaffery og nasjonalbibliotekar Åse Wetås pekte i sine innlegg på den store betydningen det hadde fått at Fosse ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Fosseforedraget er etablert for å skape ringvirkninger utover Norges grenser, med utgangspunkt i det som er sentralt i Fosses litterære og kulturelle univers.

Nasjonalbiblioteket sier at de med Fosseforedraget vil stimulere den offentlige litteratursamtalen i Norge og resten av verden. Da er det ikke en hvilken som helst utlending som kan hentes til landet for å holde foredraget. Det må være en som har satt spor etter seg, og som Fosse har stor sans for.

Fosse er en belest forfatter som følger godt med på hva som rører seg på høyt intellektuelt nivå i litteraturfeltet. Han er sentral i å velge ut hvem som skal holde foredraget.

Annonse

Over hodet på folk

Den første prisen ble delt ut til den katolske filosofen Jean-Luc Marion. Han holdt i fjor et foredrag om skapelsen som gikk over hodet på de fleste av tilhørerne. Han leverte en prinsipiell tenkning om at kunsten viser til Gud når den forstår sin rolle og betydning.

Dermed var nivået på foredragene lagt. Her må den enkelte strekke seg. Det var enklere å få tak i poengene i år enn i fjor. Men foredraget mangler aktualitet og berører tilhørerne i for liten grad. Det blir for smalt og bygger ikke en god nok bro fram til dagens litteraturinteresserte.

Robinsons foredrag var interessant nok, men det manglet en eksistensiell snert.

Den 82 år gamle Marilynne Robinson holdt på i nærmere en time om temaet «Om tro og tankefrihet». Fremføringen var det så som så med. Hun leste ordrett fra manus, som tilhørerne fikk utdelt på norsk i en liten bok på 60 sider.

Marilynne Robinson er skjønnlitterær forfatter, essayist og akademiker fra USA. Hun har vunnet en lang rekke prestisjefylte litterære priser, blant annet den høythengende Pulitzer-prisen, Library of Congress-prisen og National Humanities Medal. Hun nevnes stadig som en mulig mottaker av Nobelprisen.

Hun har doktorgrad i engelsk litteratur og underviste i mange år i kreativ skriving. Robinsons mest kjente verk er de fire romanene i Gilead-kvartetten. Som forfatter er hun kjent for å kretse rundt tros-spørsmål og skrive fram komplekse mennesker leseren føler sterkt med.

Robinson snakket om teologer og forfattere som har betydd mye for henne. Det er sjelden det blir sagt så mye positivt og betydningsfullt om reformatoren Jean Calvin i det lutherske Norge.

Hun pekte på at Calvin sto for et inkluderende syn som omfavner hele menneskeslekten. For henne er ikke Calvin en representant for en mørk, streng og dyster form for kristendom. Hun mener også at kalvinismens syn på fortapelsen ofte blir misforstått.

Amerikanske forfattere

Hun trakk fram de amerikanske forfatterne Edgar Allan Poe, Emily Dickinson og Ralph Waldo Emerson, og pekte på deres betydning både for henne selv og for litteraturen.

Om samtidens forfattere var hun derimot taus.

Noen hadde kanskje ventet at hun ville levert et spark til Donald Trump og hans våpendrager, krigsminister, Pete Hegseth. Han er også kalvinist og blir gjerne trukket fram som et eksempel på hvor galt det kan gå når Gud tas med inn i krigen og kulturkampen i samfunnet.

Men Robinson snakker ikke i slagord og har ingen politisk agenda. Hun holder seg i litteraturen og kulturen. Det gjør henne urolig nok. Hun sa at vi lever i «skremmende tider», og at situasjonen i USA opprørte henne sterkt.

Hun sier rett ut at vi har mistet humanismen, som hun mener er nært knyttet til kristendommen.
– Den vestlige sivilisasjonen skar over selve hovedroten og avviste all metafysikk og alle implikasjonene som fulgte, sa hun.

Hun avsluttet foredraget med å sitere Calvin, som døde i 1564, om at vi alltid bør elske våre medmennesker «fordi vi elsker Gud».

-Calvin levde i en tid preget av ekstremt hat og ekstrem vold, med alle fristelsene det fører med seg. Vi gjør klokt i å lytte til ham og huske på at Gud overlater sitt eget bilde i vår omsorg, avsluttet hun.