Annonse
KOMMENTAR
Inntjening viktigere enn bokas kvalitet
Hadde verden vært som før i tiden, ville Aschehoug aldri gitt ut Game Changers-serien – og i alle fall ikke brukt KI til oversettelsen. Denne typen kiosklitteratur var det Bladkompaniet som tok seg av.
Game Changer-seiren er bøkene bak verdenssensasjonen Heated Rivalry.Aschehoug
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 31.03.2026 – 10:27 Sist oppdatert 17.06.2026 – 11:01
Annonse
De store, toneangivende forlagene holder seg ikke lenger bare til det som betegnes som kvalitetslitteratur. De har for lengst beveget seg inn på kiosklitteraturens område – uten å bruke betegnelsen selv.
Det navnet har ikke Bladkompaniet noe imot. De selger bøker over alt der folk ferdes. Kvalitetslitteraturen tar bokhandlernes seg av.
Under storhetstiden for noen tiår siden solgte bøkene om Sven Elvestads Knut Gribb, Kjell Hallbings Morgan Kane og Margit Sandemos Sagaen om Isfolket som varme boller. De ga leserne det de ville ha, og ble noen av Norges største boksuksesser.
Kultureliten
Kultureliten har alltid vært skeptisk til kiosklitteraturen. Men det kan argumenteres for at det er positivt at menn som vanligvis ikke leser bøker, slukte Morgan Kane, og at tusenvis av kvinner kastet seg over Isfolket. Å lese er bra. Det må ikke være Fosse.
Bladkompaniet ble etter hvert kjøpt av Schibsted. Da de avviklet satsingen på bøker, tok Vigmostad & Bjørke over. Bladkompaniet lever i beste velgående. For tiden er serien Honningspikene blant de mest synlige på nettsidene deres.
«Kvalitet og popularitet er ingen motsetning. Vi jobber for å utgi de gode historiene – dem som gjør at man kan drømme seg bort, få et lite avbrekk fra hverdagen, bli inspirert og kanskje lære noe nytt. Vi utgir hovedsakelig norske historiske romanserier, men også feelgood, romantikk og krim.»
Slik presenterer forlaget seg. Aschehoug kunne sagt det samme.
Porten er blitt bredere og døren høyere i de store, såkalte kvalitetsforlagene. De gir nå ut bøker de regner med vil selge godt, uten alltid å veie dem på den kvalitetsvekten de brukte før. De kan for eksempel utgi en diktsamling som ikke meldes opp til Kulturrådets innkjøpsordning for kvalitetslitteratur. Og de oversetter bøker de aldri ville drømt om å søke oversettelsesstøtte til.
Forlag er både børs og katedral. De må tjene penger – og inntjeningen er for lav i dag. Derfor jakter de bøker med stort salgspotensial.
Aschehoug har sikret seg rettighetene til den populære Game Changer-serien, som er knyttet til den virale TV-serien Heated Rivalry. Den presenteres som en skeiv hockeyromanse, rettet mot voksne lesere opptatt av LHBT+-representasjon og romantikk.
Om Aschehoug har skutt en kommersiell gullfugl, er for tidlig å si. Boka kommer sikkert til å selge godt nok til et pent overskudd.
De har i alle fall spart kostnadene med oversettelsen. Den gjorde KI. De 375 sidene i første bind, Nye spilleregler, er deretter kvalitetssikret av Siv N. Runde og Åse Feiring Cave.
Annonse
Noe lugget
I sin anmeldelse i Vårt Land skriver Karen Frøsland Nystøyl at noe begynner å lugge allerede på side 14:
«Det var noe med de språklige valgene – eller kanskje mangelen på valg – måten ting ble gjort på, det tv-serieaktige i replikkene, den konsekvent like måten å formulere seg på uansett hvem som snakket, hvor overraskende lite som lå mellom linjene», skriver hun.
Med andre ord: KI. KI standardiserer, utviser ikke kreativitet og fanger ikke opp stemninger som gir utslag i presise ordvalg. KI tenker – den føler ikke.
«Iskaldt fra Aschehoug» er tittelen i Vårt Land. Lite å varme seg på, verken språklig eller innholdsmessig.
I Dagbladet konkluderer Joakim Tjøstheim med at «utgangspunktet for oversettelsen kanskje var for dårlig. Ingen KI kan lage gull av gråstein.»
Så det blir som det blir – men godt nok, mener de i Aschehoug. De forventer verken tommel opp for oversettelsen eller «løp og kjøp»-anmeldelser. De er snarere forberedt på slakt på kultursidene.
Det lever de godt med. Målgruppen for denne boka leser i liten grad anmeldelser. Det finnes nok av eksempler på at bøker som får dårlig kritikk, likevel selger over all forventning.
Dette er en serie Aschehoug gir ut for å tjene penger på. Når innholdet ikke er av høy kvalitet, trenger de ikke bruke titusener på en språksterk oversettelse. KI kan gjøre jobben på et minutt eller to, og så kan et menneske sjekke at resultatet er «bra nok».
Vi kommer til å se mer KI i oversettelser. Men forlagene vil skjerme oversettelsen av skjønnlitterære romaner. Framover må vi regne med at både forfattere og forlag, i forbindelse med salg av rettigheter, vil kreve at KI ikke brukes til oversettelsen.
KI vil først og fremst få en større rolle i oversettelsen av fagbøker. I så fall må KI-teksten gjennomgås grundig av en oversetter av kjøtt og blod.
Aschehoug tar ingen skade av å bruke KI til å oversette en bok som allerede har innholdsmessige svakheter. Det er godt nok for folk flest. Det lever vi med.
Men det Aschehoug – og andre forlag som har kvalitet som flaggskip – ikke tåler, er å få rykte på seg for å bruke KI på en måte som svekker den språklige kvaliteten i bøkene de gir ut.