Jaffery korrigeres i kulturkrigen

 KrF og Sp akter å vingeklippe kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i saker som oppfattes som del av kulturkrigen. De lykkes et stykke på vei når det gjelder Bufdirs faglige råd om kjønn.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery (A) må nedtone Bufdirs råd om kjønnCornelius Poppe/ NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 27.03.2026 – 11:00 Sist oppdatert 29.03.2026 – 21:48

Annonse

KrF, delvis i kompaniskap med Frp, fremmer flere saker som av deres kritikere oppfattes som del av en kulturkrig.

KrF fikk flertallet på Stortinget med seg på å pålegge skolene å legge til rette for at elever kan delta på skolegudstjenester dersom den lokale kirken inviterer.

Regjeringen var imot – det samme var flere rektorer og kommuner. De argumenterer med likestilling: Elever bør ha like rettigheter og like muligheter. Gudstjenester deler elevgruppen, for mange ønsker ikke å delta. Skolen bør legge opp til aktiviteter som inkluderer alle, uavhengig av livssyn.

Den kristne kulturarven

Stortingsflertallet sier ikke direkte at Den norske kirke skal favoriseres, men begrunner vedtaket med at skolegudstjenester formidler den kristen kulturarven. Derfor skal det være rom for dem.

Det er på et vis påfallende at ikke alle i Den norske kirke selv er like begeistret; flere mener vedtaket smaker av overstyring og tvang.

KrF har også fått Frp med seg på å trekke tilbake Bufdirs veileder for offentlige ansatte i møte med personer med kjønnsvariasjoner. Partiene hevder veilederen bygger på en postmoderne og uvitenskapelig kjønnsforståelse, svekker barns rettssikkerhet og ikke harmonerer med biologiske og medisinske perspektiver på kjønn.

Flertallet i komiteen merker seg den omfattende kritikken i høringen og ber Bufdir ta hensyn til dette. I innstillingen heter det:

«Flertallet mener det er viktig at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspill som har kommet, før de endelige rådene ferdigstilles. Flertallet mener særlig det er viktig at det i høringen etterlyses tydeligere avgrensninger, blant annet at rådene ikke er bindende og ikke innebærer generelle føringer for språk. Flertallet forventer at dette hensyntas i det videre arbeidet med rådene.»

Annonse

Bare en mening

Det er oppsiktsvekkende at flertallet understreker at rådene ikke er bindende og ikke innebærer språklige føringer. Da er de i realiteten ikke annet enn en meningsytring fra Bufdir.

Lubna Jaffery bestilte veilederen og har forsvart den i et brev til komiteen. Hun viser til diskrimineringsloven fra 2013, hvor det heter at «samfunnet består ikke bare av menn og kvinner» og at «kjønn er mer sammensatt enn som så».
Det samme synet ligger til grunn i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018.

Jaffery har rett i at Bufdirs veileder er i tråd med Stortingets vedtak. Norsk lov bygger ikke lenger på en todeling av kjønn; kjønn defineres som selvopplevd identitet, ikke biologi. Denne forståelsen preger også lærebøker, og organisasjonen FRI trekkes ofte inn i undervisning om kjønnsmangfold.

I Bufdirs veileder heter det blant annet:

«Bruk kjønnsnøytrale ord som ‘barn’, ‘ungdom’ eller ‘tenåring’ i stedet for ‘jente’, ‘gutt’, ‘datter’, ‘sønn’, og ‘forelder’ eller ‘foresatt’ i stedet for ‘mor’ og ‘far’. […] Unngå unødvendig kjønnet språk som ‘kvinnelig lege’ eller ‘mannlig kollega’. Si ‘hei dere’ i stedet for ‘hei jenter’.»

Alle skal inkluderes

Dette følger av målsetningen om at alle skal føle seg inkludert, uavhengig av kjønnsidentitet. Staten ønsker et mer kjønnsnøytralt språk, og Bufdir har laget veilederen med dette formålet.

Men flere stortingspolitikere har fått kalde føtter. Flertallet samlet seg i går om å be Jaffery nedtone veilederen. Ved å presisere at rådene ikke er bindende, fjernes mye av dens kraft.

Kjønn har blitt en del av kulturkampen. Motstanden blant foreldre mot det de oppfatter som statlig fremming av «kjønnsideologi» øker.

For få år siden var Pride bredt akseptert som en bevegelse for retten til å elske den man vil. I dag oppfatter mange Pride som en front for en omstridt kjønnsforståelse. Motstanden øker i takt med denne opplevelsen.

Debatten om kjønn er sterkt polarisert. Politikere har latt interessegrupper prege lovverket, og det politiske flertallet mener nå at pendelen har svingt for langt. Bufdirs veileder blir et symbol på dette. Flertallet vil likevel ikke gå så langt som å skrote veilederen – bare svekke den betydelig.

KrF og Frp håpet på støtte fra Høyre, men det fikk de ikke.

Sp støttet dem, men med en helt annen begrunnelse enn «kjønnsideologi». De mener det lages altfor mange veiledere og regler for alt mulig.  Ansatte må få bruke mer skjønn.

Neste runde i kulturkampen kan handle om skoler skal delta i Pride-tog, hvem som skal bestemme dette, og om deltakelse skal være frivillig og om Pride-flagges skal heises over alt.

Kulturkampen vil i stor grad handle om symboler. Det blir krevende når dagens praksis bygger på lover politikerne selv tidligere har vedtatt. Risikoen er at politikerne fatter vedtak som egentlig strider mot gjeldende lovverk.

Annonse

Nikab og burka

Nå ber KrF regjeringen om å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg. De ønsker nikab og burka forbudt på alle offentlige steder i Norge.

I dag gjelder forbudet universiteter, høyskoler, skoler og barnehager for elever, studenter og ansatte.
– Norge skal ikke være en frihavn for ekstremisme. Å bli fratatt eget ansikt gjør at kvinner fratas muligheten til å være en del av samfunnet. Det er så fjernt fra det åpne samfunnet vi ønsker å bevare og beskytte, sier KrFs justispolitiske talsperson Hans Edvard Askjer.

Han begrunner forslaget med likestilling og kampen mot negativ sosial kontroll.
Frps Erlend Wiborg kaller forslaget gledelig og håper Høyre og Sp støtter et forbud av hensyn til både kvinnene og samfunnets sikkerhet.

Å snakke om samfunnet sikkerhet i denne forbindlese er søkt, for å si det mildt. 

Dett blir neppe en sak der Lubna Jaffery blir overkjørt.