Israel tvinges til å roe ned i Libanon

Israel kan ikke rasere Beirut slik de raserte Gaza, eller opptre på en måte som gjør at Hormuzstredet blir stengt. Derfor må de forhandle om fred i Libanon.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil forhandle med Libanon. Slik kan våpenhvileatalen med Iran kanskje reddes.Ronen Zvulun/ Pool TPX IMAGES OF THE DAY/File Photo

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 09.04.2026 – 20:14 Sist oppdatert 10.04.2026 – 07:50

Annonse

Israel hevder at våpenhvileavtalen USA og Israel har inngått med Iran ikke omfatter Libanon og deres kamp mot Hizbollah. USA mener det samme. Iran hevder at Libanon er omfattet av avtalen, og sier  de ikke vil holde Hormuzstredet åpent dersom Israel ikke forplikter seg til en våpenhvile.

Etter det voldsomme angrepet på Beirut få timer etter at våpenhvileavtalen ble kjent, ble Israel kraftig kritisert, blant annet av EU.

Selv om flere europeiske ledere nå presser på for at våpenhvilen også må gjelde Libanon – deriblant Storbritannia – fastholder Israels statsminister Benjamin Netanyahu at angrepene mot Hizbollah skal fortsette så lenge det eksisterer en trussel mot befolkningen i Nord-Israel.

Trump og Netanyahu

Donald Trump har ikke offentlig gitt Netanyahu beskjed om å stoppe krigshandlingene i Libanon. Det ville innebære å gi etter for Irans krav.

Netanyahu måtte imidlertid foreta seg noe for at ikke Israel alene skulle få skylden for at Hormuzstredet ikke blir åpnet. Han valgte å si at Israel snarest mulig ønsker å forhandle med myndighetene i Libanon om en fredsavtale som innebærer at Hizbollah blir avvæpnet.

Dette er neppe tilfredsstillende for Iran, men i skrivende stund er det ikke gitt at de vil fastholde at våpenhvilen er brutt og at Hormuzstredet skal forbli stengt.

Irans president Masoud Pezeshkian sa torsdag at angrepene på Libanon gjør fredsforhandlinger meningsløse, ettersom de utgjør et brudd på våpenhvilen.

Torsdag meldte flere iranske nyhetsbyråer at iranske myndigheter har utarbeidet et offisielt dokument der det står at Revolusjonsgarden skal plassere ut miner i stredet. Samtidig er det de siste dagene meldt at Iran ønsker å innføre en bompengeavgift for tankskip som ønsker å passere.

Den iranske Revolusjonsgarden har også publisert kart som viser hvordan skip kan unngå minelagte områder i Persiabukta, en rute som går tett inntil kysten av Iran, ifølge iranske medier. Disse planene er møtt med kraftig motstand. EU sier at et slikt system vil være et brudd på internasjonale lover som skal sikre fri ferdsel til sjøs.

Hvis myndighetene i Libanon svarer positivt på forhandlinger med Israel, får Netanyahu det han trenger for å stoppe bombingen av Libanon. Da burde det ligge til rette for at USA og Iran kan møtes til fredssamtaler under ledelse av Pakistan.

Annonse

Skjør våpenhvile

Våpenhvilen er skjør, og forhandlingene blir særdeles krevende. Åpningen av Hormuzstredet har vært ett av USAs viktigste krav for å inngå en våpenhvileavtale med Iran. Det samme gjelder Irans anrikning av uran, som USA vil ha full stans i. Dette kravet avvises kategorisk av Iran.

Et flertall av eksperter og observatører mener Iran sitter med de sterkeste kortene. For Iran er det avgjørende å holde ut og være i stand til å svare på angrep.

Donald Trump er under press hjemme for å få avsluttet krigen, slik at ikke økte priser på bensin og andre varer fører til at republikanerne straffes ved valget til høsten.

Det virker som om USA ikke har mulighet til å holde Hormuzstredet åpent med militær makt. Det er tvilsomt om stredet vil bli åpnet selv om Trump skulle «steinalderbombe» Iran, aldri så mye.

Så lenge USA er i forhandlinger med Iran, kan ikke Trump true med å gjenoppta bombingen. Slike trusler gjør dessuten lite inntrykk på det iranske lederskapet, som verken lar seg ydmyke eller avstår fra å love gjengjeldelse.

Det virker ikke som om Israel er fornøyd med våpenhvilen. De vil fortsette å angripe mål i Iran og aksepterer at iranske raketter vil ødelegge og ta liv.

I Israel er flere i regjeringen forskrekket over at USA har godtatt å forhandle om de ti kravene Iran har lagt frem for en fredsavtale.

Det verst tenkelige utfallet for Israel er at USA trekker seg tilbake uten å ha stanset Irans anrikning av uran, og at Iran får kontroll over Hormuzstredet og kan bestemme hvilke fartøyer som skal passere – og hvor mye de skal betale.

Israel vil rett og slett ikke tillate at Iran bygger seg opp igjen slik regimet planlegger. Om USA vil akseptere at Iran fortsetter krigen mens USA trekker seg tilbake, er et åpent spørsmål.