Paven med ord mot Trump med makt

Det lukter litt gammel stormaktstenkning av pave Leos refs av Trump. Pavekritikk vil Trump ikke ha noe av, for det er han som vil være verdens hersker nå for tiden.

J.D. Vance slutter seg til Donald Trumps kritikk av pave Leo, men sier han reppekterer og liker paven,POOL GETTY IMAGES NORTH AMERICA / Getty Images via AFP)

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 15.04.2026 – 10:44

Annonse

Er det noe vi i Norge har erfaring med, så er det å være i strid med paven i Roma. Det skjedde riktignok på slutten av 1100‑tallet. Kong Sverre Sigurdsson (regjerte 1184–1202) ville ha kontroll over kirken i Norge. Det var ikke spesielt uvanlig. Det ønsket alle statsoverhoder i Europa.

De ville begrense kirkens, og dermed pavens, makt. Kirken, med støtte fra paven, ville på sin side være mest mulig uavhengig av kongemakten, særlig i spørsmål om biskopsutnevnelser og kirkelig jurisdiksjon.

Det gikk så langt at Norge i 1198 ble lagt under interdikt – en slags kirkelig boikott – og kong Sverre ble i praksis ekskommunisert.

Det var sønnene Håkon Sverresson og senere Håkon Håkonsson som etter Sverres død fikk gjenopprettet forholdet til paven.

Statsreligion

Den katolske kirke fikk betydelig politisk makt gjennom middelalderen etter at keiser Theodosius i år 380 fullførte prosessen keiser Konstantin startet og gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket.

Opp gjennom middelalderen fikk paven stor makt over hele Europa. Det snudde for alvor på 1500‑tallet da Martin Luther la grunnlaget for nye kirkesamfunn under nasjonal myndighet, ikke under paven.

Paven skaffet seg en egen stat, Vatikanstaten, og til en stat hører en hær. Sveitsergarden ble opprettet i 1505 og fikk som oppgave å beskytte paven og Vatikanstaten. De rekruttere sveitsiske leiesoldater, som hadde rykte for å være svært lojale og dyktige krigere.

I dag har ikke paven politisk makt, men han har betydelig innflytelse som øverste leder for Den katolske kirke. Det er nær 1,5 milliarder katolikker i verden. Omtrent halvparten av dem bor i Nord‑ og Sør‑Amerika. I USA er det rundt 73 millioner katolikker.

Alle katolikker har et forhold til paven. Det betyr ikke at de er enige med ham, gjør som han sier, eller lever slik kirken lærer. Men de lytter i det minste til hva han har å si.

Annonse

50 prosent for Trump

Vi regner med at rundet 50 prosent av katolikkene i USA stemmer på Trump. De liker ikke at Trump og paven havner i tottene på hverandre, men ikke alle katolikker opplever det som problematisk at Trump angriper pave Leo. De mener paven får som fortjent når han blander seg inn i politikk.

Det kan hevdes at det var pave Leo som begynte palmesøndag. Det vil paven avvise og heller hevde at han ikke har begynt på noe som helst. De siste tiårene har paven kritisert all krigføring og manet statsledere til å velge fred framfor krig.

Paven mener krig for enhver pris må unngås, og at det er kirkens oppgave å være fredens representant i verden. Det er bred enighet blant verdens kirkesamfunn om dette.

Det er ikke vesentlig forskjell på det Den norske kirke og Den katolske kirke mener om krig og fred.

Kirken skal ikke ta parti for krigførende parter, men heller ikke opptre så tannløst at den bare snakker i generelle vendinger.

Det var under gudstjenesten palmesøndag, da titusener av troende var samlet på Petersplassen, pave Leo sa at «Gud avviser bønn fra ledere som starter kriger og har blod på hendene».

Han nevnte verken Trump ved navn eller krigsminister Pete Hegseth, som onsdag ba om «vold mot dem som ikke fortjener nåde». Men alle forsto hvem han siktet til.

Leo viste til fortellingen i Bibelen der Jesus refset en av sine disipler som brukte sverdet da de kom for å arrestere ham.

Jesus uten våpen

– Jesus tok ikke til våpen, forsvarte seg ikke og førte ingen krig. I stedet for å redde seg selv lot han seg spikre til korset, sa han.

Dette er ikke spesielt relevant for dem som fører krig i dag. Paven står åpenbart langt fra dagens militære virkelighet.

Det irriterer Trump at paven opererer i en idealisert verden og ikke vil forholde seg til den ondskap og terror han vil nedkjempe. Trump hevder paven fremstår som veik overfor dagens terrorregimer og står for en «forferdelig» utenrikspolitikk.

Vi har igjen fått et eksempel på at Trump ikke tåler å bli motsagt. Alle som kritiserer ham offentlig, må regne med å bli møtt med en offentlig skyllebøtte.

Paven tar selvsagt ingen selvkritikk, snarere tvert imot. Han sier han ikke er redd for Trump og vil fortsette å la kirkens røst lyde.

Denne uken har Trump sporet helt av. Først ved å legge ut et bilde av seg selv iført full pavemundur. Isolert sett kan det sees som en spøk, eller som et uttrykk for hvor lite han bryr seg om hva pave Leo mener og gjør. Verden har bare én pave – og det er Trump selv.

Verre ble det dagen etter da han la ut et manipulert bilde av seg selv som Jesus. Det var det få som syntes var morsomt. Trump sa selv at det illustrerte at han var utvalgt av Gud til å gjøre det gode.

Trump forsto til slutt at han hadde gått over streken, og bildet ble fjernet.

Trump leverer provoserende meninger og uttalelser på løpende bånd – så mange at folk spør seg om han er ved sine fulle fem. Kontroversen med paven kan legges i bunken av merkverdigheter fra Trumps side. Det finnes alltid noe mer oppsiktsvekkende med Trump som mediene må rydde plass til neste dag.

Visepresident J. D. Vance er en overbevist katolikk. Han kommer snart med en bok der han skriver om sin tro og sitt syn på aktuelle spørsmål.

Annonse

Vance er enig

Han sier at han deler Trumps kritikk av pave Leo og ber paven vise varsomhet når han uttaler seg om politiske spørsmål. Vance avviste pavens utsagn om at Kristi disipler «aldri står på siden til dem som en gang svingte sverdet og i dag slipper bomber».

– Var Gud på amerikanernes side da de frigjorde Frankrike fra nazistene? Jeg mener svaret er ja, sa Vance.

Samtidig forsøker Vance å tone ned konflikten og understreker at han har stor respekt for paven.

– Jeg liker ham. Jeg beundrer ham, sier Vance.

Trump er ikke langsint. For alt vi vet, kan han finne på å invitere paven når den store ballsalen i Det hvite hus skal innvies.