Det ustyrlige Storbritannia

Statsminister Keir Starmer kan klore seg fast i Downing Street enda noen måneder, kanskje et helt år, men det blir neppe han som skal kjempe det store slaget mot Nigel Farage om tre år.

Keir Starmer er under press, men vil ikke trekke seg selv om helseministeren sier han gjerne vil overta som leder.PETER NICHOLLS/POOL / AFP

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 17.05.2026 – 09:02

Annonse

Storbritannias tidligere helseminister Wes Streeting bekrefter at han vil stille dersom det blir en lederkamp i Labour for å erstatte Keir Starmer. Uttalelsen kommer få dager etter at Streeting gikk av og oppfordret Starmer til å legge frem en tidsplan for sin avgang.

Streeting sier samtidig at han ikke ønsker å tvinge frem en umiddelbar lederkamp. Han mener en rask prosess vil føre til at en ny leder, enten det blir ham selv eller en annen, ville manglet nødvendig legitimitet.

Han legger dermed opp til at flere kandidater kommer på banen før partiet bestemmer seg for hvem de vil satse på. Det betyr at Andy Burnham, som mange holder som favoritt til å overta, kan få mulighet til å vende tilbake til parlamentet gjennom et suppleringsvalg etter sommeren.

Streeting ber i realiteten Starmer sette seg selv på «oppsigelsestid» og gi beskjed om hvor lenge denne skal vare.

Starmer trekker seg ikke

Dette avviser Starmer. Han mener partiet ikke er tjent med en lederstrid nå. I stedet vil han ha tid til å banke gjennom ny politikk som han er overbevist om vil gi resultater.

Det er foreløpig uklart om det blir noen lederkamp i denne omgang. Men det vil være nærmest et under om Labour går til valg om tre år med Starmer i spissen.

Diskusjonen om Starmer er den rette til å lede partiet, blusset for alvor opp etter det katastrofalt dårlige resultatet i regionsvalgene. Det burde ikke ha kommet som et sjokk for partiet.

På meningsmålingene er Labour og de konservative nå omtrent like store. Begge ligger rundt 18–19 prosent. Reform UK, som ledes av Nigel Farage, ligger på rundt 27–29 prosent.

Storbritannia har hatt seks statsministre i løpet av de siste ti årene. Det viser hvor krevende det er å ha det politiske ansvaret i vår tid. Vi ser tendenser til det samme i mange vestlige demokratier.

Det er lite sannsynlig at Labour vil makte å føre en politikk som igjen får velgerne til å flokke seg om partiet. Populisten Nigel Farage fører en effektiv opposisjonspolitikk, på samme måte som Sylvi Listhaug gjør her hjemme.

Det er ingen klar arvtaker, men noen kandidater har pekt seg ut. Det handler ikke bare om hvem som er best egnet til å lede partiet, men også om hvilken retning partiet skal velge, til høyre eller venstre.

Annonse

Tre kandidater

Wes Streeting er den første som melder seg som utfordrer. Han tilhører høyresiden i partiet og regnes som en dyktig taler med god evne til å håndtere mediene.

Angela Rayner var tidligere visestatsminister og partiets nestleder. Hun har røtter i fagbevegelsen og tilhører venstresiden og har solid støtte i deler av partiet.

Andy Burnham er i dag ordfører i Manchester. Han regnes som den mest populære Labour-politikeren blant velgere. Han må først velges inn i parlamentet før han kan stille som partileder og statsminister.

Labour har flertall i parlamentet i tre år fremover. Det er påfallende at partiet allerede nå ser ut til å kunne ende i en splittelse det vil bli krevende å leve med.

Hvis Labour ligger like dårlig an på meningsmålingene om ett år, vil Starmer og hans støttespillere trolig ha større forståelse for et krav om et lederskifte.

Nå bør Labour konsentrere seg om å drive politikk. Det er for så vidt også det Streeting legger opp til, blant annet ved å åpne for at Storbritannia på sikt bør slutte seg til EU igjen.

Det er dessuten på sin plass at politikerne diskuterer om valgsystemet i tilstrekkelig grad sikrer stabilitet – og at et politisk flertall faktisk får styre landet.