Gyldendal lar Vagant sluke Vinduet
Det er ingen grunn til klagesang over at Gyldendal etter 80 år gir opp å utgi Vinduet. Det vil styrke Vagant å få millioner fra Gyldendal og integrere noe av det Vinduet har stått for i tidsskriftet.
Audun Lindholm tar over Vinduet og integrerer det i Vagant.Vidar Ruud/ NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 12.06.2026 – 08:55 Sist oppdatert 15.06.2026 – 12:40
Annonse
– Jeg er usikker på om et forlag er den rette utgiveren av et tidsskrift, sier Kari Marstein, sjefredaktør i Gyldendal, til Klassekampen.
Det er mildt sagt. Hun kunne like gjerne sagt at hun er overbevist om det ikke lenger er et forlags oppgave. Cappelen Damm fant for ti år siden at det ikke lenger var et poeng for dem å gi ut Vagant. Audun Lindholm overtok.
For fire år siden overlot Aschehoug Samtiden til Medier og Ledelse, som jeg eier. Det ble et ramaskrik i kultur-Norge. Hvordan kunne selveste Aschehoug finne på noe slikt?
Samtiden gikk med store tap hvert år, og opplaget sank jevnt og trutt. Kultureliten får si hva de vil. Men det er ikke en oppgave for et forlag i en tilspisset konkurransesituasjon å holde på med aktiviteter som går med tap år etter år. Det forlag skal holde på med, må de satse på. Tidsskrift kan ikke være venstrehåndsarbeid.
Det har også Gyldendal funnet ut. Det nyter Vagant godt av. Tidsskriftet har slitt med økonomien i flere år, selv om det får rundt 1,7 millioner kroner i støtte fra Kulturrådet hvert år.
Avviklet papir
Vinduet, som i 2021 sluttet med papirutgaver og ble en åpen, digital nettpublikasjon, har fått i underkant av 800 000 kroner fra Kulturrådet. I tillegg har Gyldendal dekket underskuddet.
Hvor mye penger Vagant får, er ikke kjent. Gyldendal betaler for å slippe å stå frem med at de legger ned Vinduet, og kan i stedet si at det slås sammen med Vagant. Det er utmerket. Vagant fortjener økt støtte. Gyldendal er et børsnotert selskap med betydelige ressurser. Det er ikke mer enn rett og rimelig at de i en periode bidrar til å styrke tidsskriftets posisjon.
– Jeg ser på dette som en konsolidering hvor vi kan tillate oss å tenke stort. At vi på denne måten kan få til et livskraftig tidsskriftmiljø, som kan vokse seg større etter hvert, sier Lindholm.
Han forteller at det vil være synlige Vinduet-elementer i hver utgave. Lindholm bruker uttrykket «sammensmeltning av genmateriale» i en samtale med Klassekampen. Det er ikke godt å vite hva det innebærer, utover at han vil videreføre ulike tidsskrifttradisjoner.
Gjennom årene har en rekke prominente skikkelser vært redaktører i Vinduet, blant dem Jan Erik Vold, Jan Kjærstad, Nicolai Frobenius, Audun Vinger, Janneken Øverland og John Erik Riley. Nåværende redaktør er Priya Bains.
Bains sier avgjøresen er tatt over hodet på henne, men at hun har vært orientert om at Gyldendal ønsket å kvitte seg med Vinduet. Hun beklager beslutningen.
Annonse
Museumsvokteren i Klassekampen
Det faller Klassekampens kulturredaktør, Bendik Wold, tungt for brystet at Vagant får foreta en slik «sammensmeltning av genmateriale». Han opphøyer seg til profet i en kommentar med tittelen «Total kortslutning» og der det første han skiver er dette: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter.»
Slik kan man tillate seg å se på verden når man kan velte seg i pressestøtte. Morgenbladet og Klassekampen har langt på vei overtatt mye av rollen tidsskriftene tidligere hadde. Det har politikerne lagt opp til, ved å pøse på med støtte til avisene og sultefôret tidsskriftene.
De om lag 100 tidsskriftene vi har i Norge, får samlet rundt 30 millioner kroner i støtte. Morgenbladet alene mottar rundt 34 millioner kroner årlig. De klarer ikke bruke opp alle pengene de får. Overskuddet i fjor ble på 11 millioner kroner.
I den verden tidsskriftene opererer i, er det – for å bruke Dag-Inge Ulsteins uttrykk – «sunn fornuft» å slå seg sammen, dersom det redaksjonelt kan legges til rette for det.
Dette forstår museumsvokter Bendik Wold lite av. Han kan sitte i sin litterære pengebinge og mene at alt var bedre før.
– Det finnes ingen konkurransemyndighet som kan stoppe det fusjonerte kjempetidsskriftet Vagant–Vinduet – dessverre. Men realiteten er at vi i dag morges våknet opp til en trangere, mindre dynamisk litteraturoffentlighet. Gyldendal har med sin «gave» prestert å frarøve oss ikke bare én, men to tidsskrifttradisjoner, skriver han.
Tap av tradisjoner bør Wold raskt sørge seg igjennom. Han bør heller se det slik at Vagant nå får muligheten til å føre videre det beste fra to tradisjoner.
Noen ganger er endringer til det bedre. Andre ganger er endringer en dyd av nødvendighet. Når Vagant og Vinduet går sammen, er det en kombinasjon av begge hensyn.