En kommisjon om skatt i Habermas’ og Stoltenbergs ånd

Jens Stoltenberg tror fortsatt at fornuften kan vinne fram og har fått nedsatt en kommisjon av politikere som har bedrevet herredømmefri dialog om skatt – kanskje til nytte.

Skattekommisjonens leder Eigil Knutsen overrekker kommisjonens rapport til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og legger fram hovedpunktene i rapporten.Ole Berg-Rusten/NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 24.06.2026 – 10:51 Sist oppdatert 24.06.2026 – 11:00

Annonse

I desember 2022 la skatteutvalget, under ledelse av Ragnar Torvik, fram sin rapport om et helhetlig skattesystem. Utvalget foreslo å redusere skatt på arbeid og heller øke miljøavgifter, innføre grunnrente og øke skatt på forbruk. De ville også ha høyere skatt på bolig, arv og eiendom, kutte formuesskatten betraktelig og delvis erstatte den med arveavgift.

Daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum var såpass oppgitt over forslagene om høyere skatt på bolig og eiendom at hele rapporten ble lagt i en skuff.

Da Jens Stoltenberg inntok kontoret i Finansdepartementet, hentet han i stillhet opp rapporten. Den er laget av fagfolk, og Stoltenberg, fagøkonom som han er, så raskt at her var det mange fornuftige tanker.

Men rapporten var blitt tatt livet av. Han prøvde ikke å få den til å gjenoppstå fra de døde. Men saken – en skattereform, et revidert helhetlig skattesystem, et skatteforlik – ville Stoltenberg prøve seg på.

Stoltenbergs reformer

Stoltenberg tenkte han vil sjøsette flere reformer og brede forlik i sin tid som politiker enn Erling Braut Haaland scorer i en VM-kamp. Stoltenberg fikk på plass handlingsregelen for Oljefondet, og han fikk overtalt daværende LO-leder Gerd Liv Valla til å bli med på et omfattende pensjonsforlik. Et omfattende skatteforlik ville bli kronen på verket.

Den prosessbevisste Stoltenberg visste at det ikke ville gå om han gikk rett på, slik Frp tok til orde for. Det måtte gjøres etter boka, grundig, men med større tempo enn det som er vanlig i utvalgsarbeid.

De som nå har forsøkt å bli enige om et nytt helhetlig skattesystem, er ikke fagfolk. De er politikere med god greie på økonomi. Alle partier er representert, med unntak av Frp, som ikke tror en slik kommisjon har noe for seg.

I desember så Stoltenbergs skattekommisjon dagens lys. De fikk et halvt år på seg. I dag klokka 10 leverte de sin rapport. Medlemmene har strukket seg langt for å bli enige om et nytt skattesystem som gir større forutsigbarhet for flere år framover.

Skatt er det alltid uenighet om. Rødts medlem av utvalget trakk seg allerede i forrige uke. Hun ville ikke være med på lavere skatt for de rike.

Det utvalget foreslår, skal på høring, og deretter skal regjeringen legge fram en melding for Stortinget. Så skal Stortinget fatte vedtak som skal legges til grunn for skatteopplegget for 2028. I forslaget til statsbudsjett som regjeringen legger fram i oktober, vil det nye skattesystemet legges til grunn.

Det er planen. Det er slik Stoltenberg håper det går. Sjansene for at vi ender opp med en samlende og helhetlig skattereform, er under 50 prosent – alt etter hvem du spør.

Annonse

Ytterpartiene imot

Dagens meningsmålinger viser at det er ytterpartiene, Frp og Rødt, som har størst framgang. De står også ytterst på hver sin side i skattedebatten. Frp vil kutte kraftig i skattene over hele linja og skrote formuesskatten. Rødt vil skatte de rike hardere og vil ikke høre snakk om kutt i formuesskatten.

Det som har preget Stortinget det siste året, er at alle partier har blitt mer opptatt av å få gjennomslag for egne saker og ta så lite hensyn til helheten som mulig. Flertall går på kryss og tvers. Det er krevende for en mindretallsregjering å styre.

Det er ikke klima for brede forlik. Men i prinsippet kan partiene være enige om at det hadde vært en fordel å rette opp åpenbare skjevheter i skattesystemet og skape større forutsigbarhet.

For næringslivet er forutsigbarhet særlig viktig. Her må det tas beslutninger med lang tidshorisont. Da er skatt en vesentlig faktor.

Når kommisjonen foreslår at formuesskatten skal reduseres og innrettes slik at den ikke rammer gründere, viser det at regjeringen er villig til å strekke seg langt for å finne en felles løsning. De kan nok få med Høyre, men det er tvilsomt om Høyre blir med på et forlik dersom Frp ikke gjør det.

Polarisering og populisme

I alle land er det krevende for politikere å finne samlende løsninger for tiden. Polariseringens og populismens vind blåser over de vestlige demokratiene. I Storbritannia er det duket for den sjuende statsministeren på ti år.

De vestlige velferdssamfunnene er bygget opp og vedlikeholdt av kompromisser. Det har vært tilstrekkelig bred enighet som har vart, selv om regjeringer har kommet og gått.

Slik er demokratiet. Det er en kamp om interesser, men også en vilje til å samles om felles løsninger når det er fornuftig.

Det er i dette klimaet Jens Stoltenberg har vokst opp, og som han er en mester i å navigere i. Han tror på løsninger og kompromisser som er fornuftige.

Han er trent til å praktisere i den verden filosofen Jürgen Habermas kjempet for. Habermas pekte på at demokratiet er bygget på en herredømmefri dialog: Alle stemmer skal komme fram, alt skal lyttes til. Mennesker skal kjempe for sine interesser, men også bruke sin fornuft i dialog med andre for å komme fram til gode løsninger.

I kommisjonen som i dag har lagt fram sin rapport, har de gjort nettopp det. De har funnet fram til løsninger de tror kan fungere. De har levert varene Stoltenberg bestilte.

Habermas døde i mars i år. I kommentarene i etterkant ble det pekt på at det må ha vært bittert for ham å se at hans syn på hvordan samfunnet bør utvikles og styres, har mistet oppslutning.

Polariseringen og egeninteressene vinner fram. De kan også ta livet av Jens Stoltenbergs skjønne tanke om et bredt skatteforlik.

jürgen habermas jens stoltenberg formuesskatt kommentar skattekommisjon magne lerø skattereform