Den kulturelle nasjonalkampen om Aschehoug
Amedia-stiftelsen er under press for å sikre at Aschehoug forblir på norske hender. Det er nok av dem som mener det er viktigere å holde dansker og svensker unna enn at Norge kommer til sluttspillet i fotball-VM.
Konsernsjefen i Aschehoug, Mads Nygaard, er klar for innspurten i budsprosessen. Her på Aschehougs tradisjonsrike hagefest.Terje Pedersen / NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 19.06.2026 – 10:46 Sist oppdatert 19.06.2026 – 11:20
Annonse
Svenske Bonnier forlag og danske JP/Politiken er fortsatt med i kampen om å overta Aschehoug forlag. Det er mulig å tolke Klassekampens artikkel i dag som at det er danskene som ligger best an. Slik er det neppe.
De som vil overta det tradisjonsrike forlagshuset, må levere inn et endelig anbud innen neste fredag. Ingen vet hvem som ligger best an – det avhenger av budene som kommer inn.
Bonnier var tidlig ute med beskjed om at de var interessert i å legge Aschehoug inn under sine vinger. De er allerede til stede i Norge.
JP/Politiken har overtatt Kagge forlag. De er også til stede på medieområdet med Altinget og Watch Media.
Bonnier og JP/Politiken har den beste kompetansen som tenkes kan på drift av bokforlag. Det har ikke Amedia, som ganske overraskende meldte seg på konkurransen om å ta over Aschehoug.
Normal drift
Aschehoug er et forlag i normal drift. De er ikke i den situasjonen Solum Bokvennen er i. Der trues virksomheten av konkurs, og det må raskt tas omfattende grep.
Om Amedia overtar Aschehoug, trenger de ikke å gripe raskt inn. De kan bruke tid på å finne ut av veien videre for konsernet, som består av flere forlag, eiendommer og bokhandlerkjeden Norli.
Det er ikke noe poeng for Amedia å bli en passiv eier av Aschehoug bare for å forhindre at dyktige danske eller svenske forlagsfolk overtar. Amedia må ha en strategi på sikt.
Både JP/Politiken og Bonnier eier aviser og forlag i flere land. Amedia er primært en stiftelse som eier norske lokalaviser, men i 2024 kjøpte de det store danske selskapet Berlingske. De er også deleier i 80 avistitler i Sverige. Amedia er følgelig i dag et nordisk mediekonsern, som eier 108 avistitler og 19 såkalte partneraviser. Men det dreier seg i hovedsak om aviser på papir eller i digital utgave.
I Norge oppfattes Amedia først og fremst som en utgiver av lokalaviser, selv om de eier Nettavisen, som dekker hele landet. Overtar de Aschehoug, får de et sterkere nasjonalt preg, og de tar et betydelig jafs av norsk bokbransje.
Om Amedia utvikler en strategi der de vil utnytte sitt unike distribusjonsnett av bokhandler og lokalaviser, kan både bokbransjen og forlagsbransjen ha nytte av det.
Det kan være de må legge så mange millioner på bordet at det kun er bøkene de vil satse på. De vil da kunne finne kjøpere til Aschehougs halvpart av Norli, og det vil være kø av interesserte kjøpere til forlagets eiendommer.
Det er ikke kjent om eierne i Aschehoug lar dette utelukkende handle om hvem som legger flest millioner på bordet. I så fall kan det allerede over helgen bli klart hvem som får overta.
Annonse
Nye forhandlinger
Men det kan også være at de som legger inn bud har forutsetninger som krever nye runder med forhandlinger. Prosessen har tatt såpass lang tid at det etter all sannsynlighet kun vil være én kjøper de vil innlede sluttforhandlinger med i neste uke.
Vi har tidligere spekulert i at William Nygaard, som har vært sjef for forlaget i flere tiår og fortsatt er med i kulissene som aktiv pensjonist og rådgiver, etter alt å dømme er krystallklar på at Aschehoug må forbli på norske hender.
Fritt Ord, sammen med Vigmostad & Bjørke, har trukket seg fra budprosessen. Det ble for dyrt. Dermed er det Amedia de som ivrer for norsk eierskap må heie på.
Bonnier og JP/Politiken er allerede til stede i Norge, og de vokser. De er kapable til å føre Aschehougs stolte forlagstradisjoner videre. Aschehoug som merkenavn vil bestå, men vi kan regne med at driften etter hvert blir samordnet med virksomheten de allerede har her i landet.
For Bonnier er dette et ordinært oppkjøp. De har de beste forutsetningene for å finne ut hva Aschehoug er verdt, fordi de eier en rekke forlag i flere land. Bonnier vil ikke legge flere millioner på bordet enn de mener forlaget er verdt. De skal sikre avkastning til sine eiere.
Ikke avkastning
JP/Politiken og Amedia er stiftelser. De har ikke eiere som på samme måte krever avkastning på investert kapital.
JP/Politiken fremstår som mest sulten. De har satset offensivt i Norge. De tar store tap på Watch Media og Altinget, men har fått god avkastning på kjøpet av Kagge. Med Aschehoug vil de kapre en del av indrefileten i den norske bokbransjen, og sammen med Kagge bli blant de tre største aktørene.
Amedia beveger seg inn i det ukjente ved å overta Aschehoug. De kan ikke forlagsdrift, men så vanskelig er det heller ikke. Amedia har betydelig digital kompetanse, sterkt kundefokus og god kunnskap om markedet. Dette vil et forlag ha stor nytte av.
Amedia er opptatt av å drive lønnsomt, men de har ikke en eier som krever avkastning på investert kapital. Amedia kan derfor strekke seg noe over smertegrensen dersom de virkelig vil satse strategisk på forlagsvirksomhet.
Amedia kan få Aschehoug om de vil det sterkt nok. De har nok penger.