Kirker strammer inn – biskoper bannlyses

Pave Leo XIV og biskop Stig Lægdene i Den norske kirke har det til felles at de skjerper kravene til sine avvikere – og stenger dem ute.

De nyvalgte biskopene er alt blitt bannlystBaz Ratner/Ap-photo

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 03.07.2026 – 10:44 Sist oppdatert 03.07.2026 – 10:44

Annonse

Om vi deler kristenheten i to, den katolske og den reformerte, er det på den reformerte siden vi finner de fleste splittelsene og utbryterne.

Katolikkene har stort sett innordnet seg under paven. Men det har også vært nok av spenninger og enkelte splittelser. Likevel blir det sjelden noe varig av dem. De som ikke kan innordne seg under paven, dør vanligvis hen som bevegelse. Slik er det ikke på den reformerte siden. Der kan utbrytergrupper vokse seg store.

Det ultrakonservative St. Pius X-broderskapet har holdt det gående innenfor Den romersk-katolske kirke i mange år. Det sies at de har rundt 600.000 tilhengere.

Tidligere paver har forsøkt å inngå kompromisser med broderskapet og få dem til å innordne seg under paven.

Ordinerte mot pavens pålegg

Nylig ordinerte broderskapet fire nye biskoper uten pavens godkjennelse. Da satte pave Leo foten ned – og han gjorde det med den kraft og autoritet som bare en pave kan utøve.

De seks biskopene i broderfellesskapet blir alle bannlyst, eller ekskommunisert, som det formelt heter. Å ekskommunisere er i praksis den eneste måten å bli utvist fra Den katolske kirke på.

Systemet bygger på pavens autoritet. Når han gir et pålegg, kan man ikke bryte med det.

Det gjorde Martin Luther. Han nektet å innordne seg, hevdet at paven var på ville veier og brukte avlatshandelen som et grelt eksempel på det.

Luther ble bannlyst 3. januar 1521. Hadde ikke Fredrik den vise, kurfyrste av Sachsen, beskyttet Luther ved å skjule ham på Wartburg slott etter bannlysningen, ville han trolig ha blitt drept.

Annonse

Skismaet i 1054

Det var imidlertid ikke det første og største skismaet. Det skjedde i 1054, da den katolske og den gresk-ortodokse kirken skilte lag.

De ble uenige om hvilken makt paven i Roma skulle ha. Patriarken i Konstantinopel forlangte å kunne opptre langt mer selvstendig enn det paven ville godta.

Østkirken ville heller ikke godta det såkalte Filioque-tillegget i trosbekjennelsen, der det heter at «Den hellige ånd utgår fra både Faderen og Sønnen».

Østkirken brukte gresk, mens latin var kirkens offisielle språk i vest.

Rivaliseringen mellom Roma og Det bysantinske riket bidro også til å skjerpe konflikten.

Det endte med at de stridende partene bannlyste hverandre. Dermed var skismaet et faktum.

Det er uklart hva krigen i Ukraina kan føre til på det kirkelige område. Kirkeledelsen i Ukraina vil i alle ikke være underordnet patriarken i Moskva.

Kirkeledelsen i Ukraina vil i alle fall ikke være underordnet patriarken i Moskva.

Stig Lægdene gir opp

Biskop i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene, har gitt opp å finne en løsning som den læstadianske bevegelsen kan godta. Bevegelsen har fotfeste både i Sverige og Finland. I Norge teller de 40-50 000 medlemmer, de fleste i Troms og Finnmark.

Biskopen i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene, har gitt opp å finne en løsning som den læstadianske bevegelsen kan godta.

Læstadianerne er mot kvinnelige prester og homofile vigsler, og de holder fast ved klassisk luthersk teologi.

Den norske kirke har holdt gudstjenester i flere av læstadianernes lokaler. Læstadianerne har stilt én betingelse: De vil ikke ha kvinnelige prester.

Læstadianerne har stil en betingelse; de vil ikke ha kvinnelige prester. Slik har det vært i årtier.

Nå må det ta slutt, mener biskop Lægdene. Han erstatter praksis med prinsipp. Han formulerer det slik i Vårt Land: «Det er teologisk uholdbart å hindre evangeliets frie forkynnelse ved å nekte kvalifiserte kvinner adgang til prekestol og alter. Etter mitt syn bryter dette med selve evangeliets kjerne.»

Den norske kirke driver ikke med bannlysning. Biskop Lægdene vil heller ikke stemple læstadianerne som kjettere. Han ber dem heller melde seg ut av kirken. Han vil bare ikke la dem reservere seg mot at de kommer en kvinnelig prest til dem.

Representanter for læstadianerne har sagt at de ikke vil gode dette. Biskopen har sagt sitt. Enten må de godta det eller de må etablere titt eget kirkesamfunn.

Den norske kirke kan komme til å miste noen titusen medlemmer og noen titalls millioner i støtte. Det er de klar over. Men retten for kvinner til å være prester på lik linje som menn er viktigst.

Det handler om evangeliet, sier biskop Lægdene. Ikke alle er enige i at han bruker evangeliet på denne måte. Det katolske kirke tillater ikke kvinnelige prester, men evangeliet lyder i verdens største kirkesamfunn. Men å si at det handler om likestilling, virker ganske tamt.