Vraker bistand til utdanning

 Norge må holde fast på å bruke èn prosent av BNP, men det kan likevel forsvares å trappe kraftig ned på støtte til utdanning som Høyre tradisjonelt har ivret for.

Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) varsler ikke kutt, men omlegging av bistanden.Javad Parsa/NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 08.07.2026 – 08:20 Sist oppdatert 08.07.2026 – 10:42

Annonse

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Den posten akter utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) å stryke i neste års statsbudsjett.

– I dag bevilger vi penger til veldig mange forskjellige aktører, former og formål. Vi vil ha færre partnere og konsentrere oss mer om andre oppgaver, sier Aukrust til Klassekampen.

Ifølge GPE selv har organisasjonen siden 2021 finansiert utdanning for 372 millioner barn i ulike utviklingsland. De siste fem årene har Norge gitt 1,85 milliarder kroner til fondet.

Regjeringen har varslet en omfattende omlegging av bistandspolitikken. Aukrust gjennomfører er samtalerunde landet over, dels er han i tenkeboksen, men når det gjelder utdanning har han tydeligvis tenkt ferdig.

Tydeligere prioriteringer

Han forklarer til Klassekampen at det framover vil det bli mindre fragmentering og tydeligere prioriteringer.

Først skal det gjennomføres omfattende analyser. Deretter må vi tørre å ta tydelige valg, understreker han.

Han peker på at regjeringen vil satse mindre på utdanning, men at de vil omprioritere og la mer av støtte til utdanning gå til konfliktsoner.

Aukrust mener at bistandssektoren preges av altfor mange aktører som jobber mot de samme målene. Vendepunkt-prosjektet skal munne ut i en stortingsmelding neste år. Målet er blant annet å konsentrere norsk bistand på færre områder.

Annonse

Solberg imot

Det var under Erna Solbergs (H) regjering at bevilgningene til GPE økte. Solberg vender tommelen ned for Aukrusts omprioritering.

«Så langt har regjeringen lite troverdighet på å prioritere utdanning i bistanden generelt. Det har vært en salderingspost i alle budsjetter. Det er til tross for at vi vet at utdanning særlig for jenter gir bedre kvinnehelse, færre barneekteskap og mindre barnedødelighet. Hvilket instrument man bruker, kamuflerer bare regjeringens nedprioritering» skriver Solberg i en e-post til Klassekampen.

Det har i flere år vært snakket om at det er behov for en evaluering av bistandspolitikken. Epstein-skandalen bidro til å gjøre det helt nødvendig.

Flere aktører innen bistandsfeltet har forsvart dagens pengebruk, for eksempel til dialog og fredsskapende arbeid. Andre har hevdet dette gir minimalt med resultater.

Denne debatten inviterer Aukrust til. Han vil ha en debatt om hva vi skal bruke penger på og avviser at vi skal bruke mindre på bistand fordi det ikke gir resultater.

Aukrust har også pekt på at omleggingen av bistanden også får konsekvenser for norske bistandsorganisasjoner her hjemme. Når bredden i bistanden skal bli mindre, vil det bety at der blir mindre støtte som skal formidles gjennom de mange norske bistandsorganisasjonene. Det vil igjen bety færre ansatte innen bistandsfeltet.  Det ken endatil bli færre ansatte innen Norad. 

De frivillige bistandsorganisasjonene har allerede satt ord på sine bekymringer. De er naturlig nok opptatt av å ivareta egne interesser og arbeidsplasser. Men det kan ikke være et mål i bistandspolitikken å opprettholde dagens aktivitetsnivå i de frivillige bistandsorganisasjonene.

Reduserte bevilgninger

Både USA og andre store giverland har redusert bistandsbevilgningene kraftig. Det betyr krise og død mange steder i verden. I Norge er vi søkkrike, og med Oljefondet er vi i en privilegert situasjon. Derfor bør Norge trappe opp bistanden, eller i det minste unngå å redusere den.

Samtidig bør vi, slik regjeringen legger opp til, prioritere hardere og legge større vekt på at bistanden skal gi resultater.

Norge bør øke bevilgningene til nødhjelp slik at mennesker kan overleve. Det betyr mat, helsehjelp og vaksiner. Selv om vi bruker én prosent av BNP på dette, er det langt fra nok.

Framfor å betale for aktiviteter og programmer vi gjerne vil støtte, viser forskning at det mest effektive vi kan gjøre, er å overføre penger direkte til fattige mennesker. La kvinner få et beløp inn på konto hver måned. De vil sørge for at pengene brukes på best mulig måte for å dekke familiens mest prekære behov.

Vi snakker egentlig om småpenger med en slik global NAV-ordning. Noen få tusenlapper i året kan bety enormt mye for mange av verdens fattige. Om de vil bruke pengene på skolegang, medisiner eller mat, må de få avgjøre selv.

Denne formen for hjelp er effektiv og særdeles rimelig å administrere. Her trengs det verken vidløftig planlegging eller omfattende kontroll. Faren for korrupsjon er liten. Pengene kan sendes direkte fra Oslo til dem som skal ha dem. Det gjelder bare å få kontonumre fra banker vi kan stole på