Politisk tankeløshet – Kulturrådet i skvis

Stortingets krav om mer åpenhet strider mot den tillitsbaserte lukkethetskulturen som Kulturrådet bygger på. Og det kan fort koste titalls millioner i økt saksbehandling.

Kulturminister Lubna Jaffery bør ikke hoppe på Stortingets tanker om større åpenhet i Kulturrådet.Terje Bendiksby/NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 20.05.2026 – 10:59 Sist oppdatert 20.05.2026 – 11:11

Annonse

Det virker ikke som Stortinget helt har klart for seg hva de ber om. Hvis de mener alvor, ber de i realiteten om en revolusjon i Kulturrådet.

Det beste kulturminister Lubna Jaffery kan gjøre, er å sende saken tilbake til Stortinget med beskjed om at dette ikke vil fungere.

Når noen tar til orde for mer åpenhet, er det vanskelig å være imot. Åpenhet framstår som positivt i nær sagt alle sammenhenger, med mindre det dreier seg om personalsaker, nasjonal sikkerhet eller myndighetenes behov for å ferdigstille saksbehandling før offentliggjøring.

Innsyn

Politikerne har vedtatt omfattende regler for innsyn i saker som behandles av forvaltningen. De har laget regler for rapportering av inntekter. Nå kommer også et lobbyregister for å få oversikt over hvem politikerne snakker med.

Men det finnes et gedigent unntak: Kulturrådet. De bevilger hvert år rundt én milliard kroner – bak lukkede dører.

Begrunnelse er prinsippet om «armlengdes avstand»: Politikerne bevilger penger, fagfolk fordeler dem. Tanken er at representanter fra feltet selv er best egnet til å vurdere kvalitet. Slik har det vært i årtier.

Kulturrådet er organisert under Kulturdirektoratet, som igjen ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet. På nettsidene er det listet opp rundt 60–70 tilskuddsordninger.

Hovedmodellen er enkel: Musikere fordeler midler til musikk, scenekunstnere til scenekunst, forfattere og forlagsfolk til litteratur, og så videre.

Saksbehandlere i Kulturdirektoratet legger fram søknadene for fagutvalgene. Disse fatter vedtak som godkjennes i det samlede Kulturrådet. Regelen er at de strør sand på.

Annonse

Medlemmer får støtte

Det siste året har vi sett flere eksempler på at medlemmer i utvalg også har søkt og fått støtte. De har riktignok erklært seg inhabile og ikke deltatt i behandlingen.

Kulturrådet gir i dag ikke individuelle begrunnelser for vedtakene. I praksis er det bare mulig å klage på formelle feil i saksbehandlingen. Det skjer nesten aldri.

Det betyr at utvalgene i praksis er suverene.

Skulle Kulturrådet gi fyldige begrunnelser for vedtakene, ville det kreve langt flere ansatte. Mer penger ville gå til administrasjon – og mindre til kunst og kultur.

Det pågår allerede diskusjoner om endringer. Noen mener at utvalgsmedlemmer ikke bør kunne søke støtte. Andre vil trekke inn medlemmer fra Sverige og Danmark for å motvirke kameraderi.

Det er også foreslått å ta inn representanter fra akademia og brukergrupper for å sikre større bredde.

Da Stortinget behandlet saken, ble det tatt til orde for åpne tildelingsmøter – til og med strømmede møter.

Det politikerne ikke ser, er at kunstfaglige vurderinger ikke kan sidestilles med politiske beslutninger. Kulturrådet baserer seg på skjønn. Kvalitet kan ikke regnes ut eller måles etter faste kriterier.

Hvis hundrevis av møter åpnes, vil det utløse en omfattende offentlig debatt om en rekke vedtak. Utvalgsmedlemmer vil bli presset til å forklare seg. Det kan fort gå hett for seg i offentligheten og på sosiale medier.

Mange vil vegre seg for å sitte i utvalg der faglige vurderinger skal foretas i full offentlighet. Det kan også bli en belastning for søkere som blir vraket og utvalgsmedlemmer sier rett ut hva de mener.

Politikerne er naturlig nok opptatt av hvordan én milliard kroner forvaltes. Derfor ønsker de innsyn som kan sikre demokratisk kontroll.

Alternativet til dagens tillitsbaserte system er et regime med detaljerte kriterier, omfattende begrunnelser og klageordninger.

Politikerne har laget regler for fordelingen av pressestøtten på rundt en halv milliard kroner. Beslutninger som Medietilsynet fatter kan ankes til Medieklagenemda.

Medietilsynet

Søknaden om støtte som Samtiden sendte inn basert på det vil publiserte i 2023 ble avvist av Medietilsynet. Vi vant fram med klagen i Medieklagenemda. Vi har enda ikke fått endelig svar. Både forskere og jurister har arbeidet med saken. Saken omfatter nå godt over 100 A4-sider.

Det er selvsagt mulig å lage et slikt system for Kulturrådet også. Det vil bety en voldsom økning i byråkratiet.

Vi er trolig best tjent med å beholde dagens tillitsbaserte modell – men styrke den. Utvalgene kan utvides med representanter fra akademia og brukergrupper. Det vil gi større bredde og tydeligere avstand til rene bransjeinteresser.