KI og de døde blant oss

Det spørs om vi vil lykkes særlig godt med å regulere KI. Vi klarer i alle fall ikke å hindre at noen vil bruke KI til å holde kontakt med de døde – på sitt vis.

Hans Christian Holte skal lede KI Norge, regjeringens nasjonale arena for ansvarlig og innovativ utvikling og bruk av kunstig intelligens.Stian Lysberg Solum/NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 23.06.2026 – 10:51

Annonse

Vi vil helst tro at KI gir flere fordeler enn ulemper, at den vil være mer til nytte enn til skade. De dystre perspektivene på hva KI vil bety fremover, lever side om side med forestillingen om at KI representerer en ny æra for menneskeheten.

Noen mener KI vil gjøre de fleste av verdens problemer mer alvorlige og uløselige, mens andre tror vi går en tid i møte der KI vil løse problemer vi hittil ikke har klart å håndtere.

Utviklingen på det teknologiske området går raskt og med sjumilssteg. Politikerne sier to ting: at vi må bruke KI og at vi må styre KI. Vi ligger i forkant når det gjelder å ta i bruk KI – og i etterkant når det gjelder å regulere den.

Hvert enkelt land kan selvsagt lage regler for KI-bruk i offentlig sektor. I næringslivet og i privatlivet er det langt vanskeligere å regulere bruken.

Det er teknologigigantene som driver utviklingen fremover. Det meste skjer i USA og Kina. Flere har snakket om globale reguleringer, men internasjonale avtaler har kommet i miskreditt. Det er i stor grad de sterkestes rett som gjelder for tiden.

Tek-selskapenes makt

Tek-selskapene har blitt så mektige at de knapt lar seg styre på politiske premisser. Flere organisasjoner og land er blitt mer opptatt av farene ved å havne i lomma på teknologigigantene. KI har bidratt til å øke frykten for hva som kan komme til å skje. Men veien ut av gigantenes klør er komplisert.

EU ser faren, men det er like krevende å lirke seg ut av avhengigheten av USA på det teknologiske området som på det militære. Flere kommentatorer har begynt å omtale Europa som vasallstater underlagt USA.

I EU-sammenheng nekter man imidlertid å akseptere en slik undersått-tankegang. Unionen ønsker å tenke stort om sin egen selvstendighet og sine muligheter.

Vi får vente og se hvilke geopolitiske konsekvenser KI og teknologiutviklingen vil få.

For et par måneder siden hadde Aftenposten en artikkel som belyste hvilke konsekvenser KI kan få for menneskers syn på og opplevelse av tilværelsen og seg selv. Utgangspunktet er at det amerikanske selskapet Seance AI tilbyr å lage KI-versjoner av mennesker som er døde.

De ber om så mange opplysninger som mulig om den avdøde – og selvsagt stemmen. Dette kombineres med ulike psykologiske modeller. Dermed kan samtaler med farfar, en nær venn eller et barn man har mistet, begynne.

Vi har allerede teknologien som skal til for å styre mobilen med stemmen. Med mobilen på kan man dermed snakke med avdøde, uansett hvor man befinner seg.

KI lærer etter hvert, og dialogen med «farfar» blir stadig mer overbevisende.

Annonse

Positivt med “griefbots”

Noen vil hevde at slike «griefbots» har positive sider. For enkelte kan det fungere som et slags ritual for å minnes den avdøde, for eksempel på fødselsdager eller dødsdager.

Andre vil avvise fenomenet fullstendig, fordi det innebærer å ikke ta inn over seg dødens realitet. Det blir et forsøk på å holde den døde kunstig i live.

Etter hvert som «griefbots» blir mer utbredt, er det ikke utenkelig at begravelsesbyråer vil tilby slike tjenester. Det er også penger å tjene her.

Krisepsykiater Atle Dyregrov sier at bruk av «griefbots» kan få negative konsekvenser for en nødvendig sorgprosess. Man kan bli værende i sorgen på en måte som preger opplevelsen av tilværelsen.

KI vil tilby en rekke muligheter for å erstatte det autentiske med en fiktiv virkelighet. Over tid kan det oppstå en kløft mellom den biologiske og fysiske realiteten og en kunstig tilværelse som er slik vi skulle ønske verden var.

Ved å tilbringe mer tid i en konstruert virkelighet, risikerer vi å miste noe av grepet om den faktiske virkeligheten.

Hvilke konsekvenser det vil få for menneskets sjel og psyke å stadig oftere bevege seg inn i fiktive verdener, er fortsatt upløyd mark.

KI som psykolog

Det er delte meninger om KI kan brukes i psykologisk sammenheng. Hans Petter Nygård Hansen har fortalt at han trengte noen å snakke med etter en skilsmisse, og derfor laget han en AI-psykolog med ChatGPT.

Den fikk beskjed om å gi svar basert på psykologisk forskning og skulle tilgjengelig hele døgnet. Han forklarer at han fikk hjelp til å håndtere sterke følelser og bryte negative tankemønstre.

AI-en ble også instruert til å si fra når han burde kontakte ekte mennesker eller en profesjonell psykolog. Han ser altså ikke sin AI som en fullgod erstatning for terapi, men som et nyttig supplement.

Hans Petter Nygård Hansen er en reflektert bruker av KI. Erfaringene hans kan ikke avfeies. Men vi er ikke der at helsemyndighetene tilbyr en AI til alle som står i kø for psykologisk hjelp.