En eim av KI-djevelen selv i Nidarosdomen

Når Tore Renberg slipper sin nye roman om noen uker, sier han det skal stå «skrevet uten hjelp fra djevelen» i boken. Men i Nidarosdomen ble Olavsfest denne uken åpnet med KI-musikk. Har Renberg alt tapt kampen mot KI?

Tore Renberg er blant de foratterene som nekter å bruke KI. Jan Kjærstad er ikke like avvisnede, men tror ikke KI klarer å skriver gode romaner.Javad Parsa/NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 31.07.2026 – 10:19 Sist oppdatert 31.07.2026 – 13:07

Annonse

Til åpningskonserten under årets Olavfest har domkantor Petra Bjørklund sammen med musikkteknologene Daniel Formo og Andreas Bergsland utviklet ny kirkemusikk ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Når domkantoren kobler datamaskinen sin til orgelet, får den algoritmebaserte lyden en egen stemme i orgelet. KI kan for eksempel spille fortere på et instrument enn et menneske klarer.

Erstatter ikke kirkemusikk

Petra Bjørklund sier til Vårt Land at KI på ingen måte skal erstatte den tradisjonelle kirkemusikken, men at KI kan tilføre en ny dimensjon, en ny lytteopplevelse.

-Man kaster ikke tradisjonen på båten ved å være åpen for noe nytt- det blir et supplement, sier hun.

Forfatteren Tore Renberg kan representerer de aktørene i kulturfeltet som er innbitte motstandere av KI og alt det kan føre med seg.

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme». Etter hans mening bør ikke KI brukes i noe som har med tekstproduksjon eller redaksjonelle arbeid å gjøre.

Renberg gir ut sine bøker på Oktober forlag. Forlagssjef Inger i Engelstad understreker at de kun «utgir kunst skapt av mennesker. De store etablerte forlagene ligger omtrent på samme linje.

Mattis Øybø, redaktør i Tiden forlag, har fortalt at han har brukt KI i arbeidet med å redigere en tekst.

Annonse

Dialog om KI

Normalkontrakten i bransjen regulerer forpliktelser mellom forlag og forfatter og er et resultat av forhandlinger mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening.

I 2024 ble det vedtatt et tillegg om KI der det understrekes at de må være gjensidig åpenhet mellom forfatter og forlag om bruk av KI-teknologier eller -modeller, ut over vanlige tekst- og rettefunksjoner i skriveprogram.

Et forlag kan ikke bruke KI i behandling eller bearbeiding av verk uten avtale med forfatteren.

De etablerte forlagene vil ikke gi ut bøker som er laget ved hjelp av kunstig intelligens på den måten at det er KI som formulerer setningene, i praksis velger språket. De krever imidlertid ikke at en forfatter må skrive under på at en ikke har brukt KI i arbeidet med boken.

En forfatter kan bruke KI til research. En trår imidlertid over en grense om en bruker KI til å skrive eller forbedre teksten en har skrevet.

En øvet redaktør eller leser vil kunne merke at en tekste er preget av KI. Det er også mulig å sjekke det ut. En tekst kan legges inn i programmet Pangram. De angir i prosent hvor mye KI er benyttet. Vi snakker ikke her om sikker kunnskap, men om mer enn en pekepinn.

På papiret har forlagene et rimelig avklart forhold til bruk av KI. Vi får se hva som skjer i praksis framover.

Slurv i Cappelen Damm 

Det verste eksempelet på bruk av KI står Cappelen Damm for. På forsommeren ga de ut Nils Røines sakprosabok Lise vs. Gianni. Kampen om fotballens fremtid. NRK avslørte omfattende bruk av KI, feil og at boken umulig kunne vært korrekturlest.

Det endte med at de trakk boken tilbake. Konsernsjef Sarah Willand la seg flat. «Vi i Cappelen Damm har sviktet vår viktigste oppgave, nemlig å sikre kvaliteten på det vi gir ut», skrev hun. Slik skal ikke skje. Men hun sa ikke noe om hvordan det kunne skje? Hva var det som sviket? Vi kan anta at de i siste liten bestemte seg for å få ut boken før fotball-VM. Når det skal skje raskt, er KI uovertruffen. En overarbeidet redaktør hadde kanskje ikke fått med seg retningslinjene for KI-bruk og trodde kanskje de kunne droppe en tradisjonelle korrekturrunde. Slik kan vi spekulere.

Forlagene vil i økende grad benytte seg av KI framover. Aschehoug brukte for eksempel KI til å oversette bøkene i Rachel Reids internasjonalt bestselgende Game Changer-serie til norsk. Oversettelsene ble kvalitetssikret av to oversettere og forlagets egne redaktører før utgivelse.

Framover vil forfattere og forlag måtte være i dialog om bruk av KI. Det er ikke mulig å lage presise regler for hvordan KI kan brukes. Noen kan bruke KI for å få hjelp til struktur på en tekst, få ideer eller tips til plottet. Det er noe annet enn å la KI skrive boken for seg.

Annonse

Jan Kjærstad om KI-frykt

Det er delte meninger blant forfattere om hvor grensen for KI bør trekkes. I et essay i Klassekampens bokmagasin hevder Jan Kjærstad at bokbransjens manglende interesse for, og samtidig er naiv, i møte med KI-teknologi.

-Vi humanister har jo berøringsangst for teknologi. Sånn har det alltid vært. Det er derfor jeg sier at bokbransjen alltid har vært irriterende konservativ, sier han til Vårt Land. Han utelukker ikke at lesere en dag vil foretrekke KI-generert litteratur, men tror ikke KI vil kunne skrive gode romaner.

Både lesere, forlag, forfattere og biblioteker- endatil staten har makt til å påvirke hvordan bruken av KI blir.

Noen forfattere kan velge som Renberg å kreve at forlaget ikke skal røre hans tekst med KI.

Anti-KI-linje

Det kan være forlag ser seg tjent med å profilere seg på en anti-KI-linje. De kan kreve at skjønnlitterære forfattere ikke bruker KI verken til å disponere boken eller bruke KI på annen måte.

Det kan komme krav om at det ikke kan brukes KI om en bok skal falle inn under innkjøpsordningen. I så fall er det i prinsippet staten eller rettere sagt politikerne, som stiller krav.

Leserne kan komme til å stille krav om at de vil lese det mennesker skriver – og boikotte forlag som går for langt i å bruke KI. 

Det er mer krevende å nekte enhver bruk av KI i sakprosabøker. Det kan ikke være slik at forfattere bare kan bruke google og ikke KI når de skal skaffe seg oversikt over et felt.

Det både forfattere og forlag må sørge for er at det som står på trykk i ei bok er riktig. Etter hvert som KI brer om seg, må det ikke slås av på kravet til kvalitet og sannferdighet.

Det vrimler av feil på nett. Boken må være det stedet vi går til for å få vite fakta og det som er sant.