Cappelen Damm tatt med KI-buksa nede
Når Cappelen Damm trekker tilbake fotballboka Lise vs. Gianni på grunn av omfattende bruk av KI, er det ikke først og fremst et arbeidsuhell, men et tegn på en dypere krise i sakprosaforleggeriet.
Tidligere sjef for norsk toppfotball, Niels Røine, har brukt så mye KI at boken han har skrevet er trukket tilbake.Terje Pedersen/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 03.06.2026 – 10:51 Sist oppdatert 03.06.2026 – 11:01
Annonse
Den tidligere lederen i norsk toppfotball, Niels Røine, har skrevet en bok om Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund, og hennes modige kamp mot FIFA-president Gianni Infantino.
Eller er det egentlig han som har skrevet den – eller KI?
Det er et faktum at det refereres direkte til KI-bruk i teksten. Det gir grunn til å spørre om forlaget har droppet både redaktør og korrekturleser.
Så langt har forlaget ikke sagt annet enn at det har skjedd en svikt i rutinene. De varsler at de senere vil forklare hvordan dette kunne skje.
Det kan bety at skandalen vil vokse. Det er neppe tvil om at én eller flere personer i Cappelen Damm må ta et direkte ansvar for det som har skjedd. Bøker produserer ikke seg selv. Så langt har vi ikke kommet.
Skadebegrensende tiltak
Forlaget har trukket boken fra markedet. Det var et nødvendig, skadebegrensende tiltak.
Forfatteren Niels Røine har heller ikke uttalt seg. Hvorfor tier både han og forlaget? Det burde være gjort på noen få timer å finne ut hva som har skjedd.
Det gir mening å omtale dette som et arbeidsuhell. Hvis boken er blitt til ved omfattende bruk av KI, er det i utgangspunktet en enkel sak å gå gjennom manus og rette opp noe av det som bærer preg av maskinell produksjon.
Det som sannsynligvis har skjedd, er at forlaget har kommet i tidsnød. Boken måtte selvsagt ut før VM. Derfor kan arbeidet med manus ha gått for fort.
Vi kan regne med at konsernsjef Sarah C. J. Willand har gitt klar beskjed om at noe slikt ikke må skje igjen, og at det må vises større varsomhet ved bruk av KI.
Men KI er kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan forlag kan forsvare å bruke det – og hvordan forfattere bør bruke det.
Åsne Seierstad, som ga ut bestselgeren Ufred på Cappelen Damm i fjor høst, sier til Klassekampen at KI må brukes med stor varsomhet, og at utstrakt bruk er en trussel mot intellektuelt arbeid.
– Å skrive er et håndverk. Mens håndverkeren før brukte penn, skrivemaskin og deretter datamaskin, har vi nå fått et verktøy som både kan gjøre research og strukturere teksten. Dette er kommet for å bli, sier hun.
Annonse
Rent søppel
Henrik Skaug Sætra, som ga ut boka Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens på Cappelen Damm i fjor, er ikke sikker på om han vil gi ut neste bok på samme forlag.
– Å gi ut noe som fremstår som rent søppel – slik jeg mener en bok med omfattende bruk av KI er – skader merkevaren deres, sier han.
Forfatteren Anne Holt sier til VG at det som har skjedd, er skremmende.
Flere forlag, blant dem Bonnier, har sagt at de har brukt KI til å oversette sakprosa.
Forlagsredaktør Mattis Øybø i Tiden forlag har fortalt til Klassekampen at han benytter KI i arbeidet med romaner. I Morgenbladet advarer kulturredaktør Bernhard Ellefsen mot å leke med ilden.
Øybø sier han er klar over farene. Det er han, som redaktør, som vurderer det KI foreslår for å gjøre boken bedre.
Det finnes kolossale mengder tekst i verden. Det er raskt gjort å skrive en bok med KI. Lag en god disposisjon – KI kan bidra. Gi noen momenter til hvert kapittel, og be KI utvikle dem videre. I løpet av få timer kan man ha et utkast til en bok.
Men hva er poenget med en bok dersom det meste allerede finnes på nettet?
– Den grunnleggende årsaken til at forlag eksisterer, er ikke å gjøre mest mulig tekst tilgjengelig, men å hjelpe kulturen å skjelne mellom viktige og uviktige tekster, sier forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen til Klassekampen.
Han peker på at forlag er tillitsinstitusjoner i offentligheten. Mister de tilliten, mister de også sin funksjon.
Nesten alt på nett er KI
SIFO-forsker Dag Slettemeås sa nylig til TV 2 at 99 prosent av alt nettinnhold kan være KI-generert innen få år. Da vil behovet for å skille skitt fra kanel bli akutt.
Forlagene må trekke tydelige grenser for bruk av KI for å opprettholde sin eksistensberettigelse. De må slutte å jage lønnsomhet ved å bruke minst mulig tid på hver utgivelse.
I normalkontrakten for skjønnlitteratur fra 2024 står det at KI ikke kan brukes uten særskilt avtale. Det er altså enighet om at romaner skal være menneskeskapt, ikke KI-generert.
Det bør også utarbeides klare retningslinjer for bruk av KI i sakprosa.
Det bør innføres opplysningsplikt dersom KI er brukt i oversettelse av sakprosa. En ansvarlig person må stå bak arbeidet. KI bør ikke brukes til oversettelse av skjønnlitteratur. Romaner må ose av menneskers ånd, ikke lukte KI i det hele tatt.